Samme dag som Frankrikes president bekreftet at landet trekker sine 5000 soldater ut av Sahel, bestemte den norske regjeringen seg for å sende «et mindre antall soldater» til Takuba-styrken i Mali. Forespørselen om å bidra med soldater til Mali kom i november 2019.

Antallet er ikke tallfestet, men ifølge en pressemelding fra Forsvarsdepartementet, skal bidraget inngå i det svenske bidraget som teller rundt 150 soldater pluss helikoptre og et transportfly. Norge bidro i perioden desember 2020 til mai 2021 med et C-130 Herkules-fly.

– Bidraget vil, selv om det er lite, gi oss bedre situasjonsforståelse i dette området. Det vil også styrke forsvarssamarbeidet med Sverige. Når vi sender et personellbidrag er det hensiktsmessig at vi også bidrar med norske stabsoffiserer i hovedkvarteret for å ha mulighet til innsikt og påvirkning i kommandostrukturen, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Takuba er en europeisk styrke som har operasjonsområde i Mali, på grensen mot Niger og Burkina Faso. Norge har tidligere støttet opprettelsen av Takuba politisk, men har så langt ikke bidratt med personell. (Regjeringen)

På den franske nasjonaldagen 14. juli orienterte Frankrikes president, Emmanuel Macron, om at den franske hovedstyrken på 5000 mann trekkes ut av Sahel i 2022.

Frankrikes fortsatte nærvær i Sahel blir trappet kraftig ned, men noen hundre soldater skal fortsatt danne kjernen i det som kalles Takuba internasjonale innsatsstyrke.

Dagens militære engasjement strekker seg tilbake til 2013 da den franske regjeringen grep inn for å stanse framrykkingen av jihadister i Mali. Macron roste tirsdag de franske styrkene for å ha hindret at det ble opprettet et kalifat i Sahel-området. (NTB)

Lang betenkningstid

Et norsk bidrag til Takuba-styrken har vært gjenstand for flere runder i regjering og i Stortinget. Da franske og malisiske myndigheter høsten 2019 ba om et norsk bidrag til Takuba-styrken, så ble svaret – i en pressemelding fra mars 2020 – ‘nei’:

– Vi er bekymret for den forverrede situasjonen i Sahel og forstår godt behovet for å etablere Task Force Takuba. Regjeringen har vurdert dette nøye og konsultert Stortinget. Da vi mangler støtte i Stortinget er vi kommet fram til at Norge ikke skal delta i denne styrken nå, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Høsten 2020 kom en ny forespørsel, og denne ble gjenstand for en lang debatt i Stortingets spørretime, 29. januar i år, da Christian Tybring-Gjedde (FrP) stilte spørsmål til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H).  (Her et lite utdrag – se hele spørsmål- og svarrunden på Stortingets Nett-TV)

Forsvarsministeren mottok i november i fjor en forespørsel fra franske og maliske myndigheter om å bidra til en flernasjonal styrke i Mali. Ifølge forsvarsministeren vurderer regjeringen hvordan man skal respondere på forespørselen. I forsvarssjefens fagmilitære råd presiserer forsvarssjefen at Norge må ta et større ansvar for egen sikkerhet i våre egne nærområder. Norge er NATO i nord. Det betyr økte utgifter. Samtidig vil Forsvarets store anskaffelser og ugunstige valutakurser kreve stadig mer av forsvarsbudsjettet. Det betyr økte utgifter. Det betyr at det må prioriteres.

Forsvarsministeren har vært positiv til at Norge stiller våre spesialstyrker til rådighet for å nedkjempe islamistiske terrorister i Frankrikes tidligere kolonier i Afrika. Vi vet at våre spesialstyrker er blant de beste i NATO, men oppdraget er svært farlig. Flere hundre soldater og opprørere er drept de siste årene, inkludert mange franske soldater. Personlig er jeg ikke villig til å sette norske soldaters liv i fare i kampen mot afrikanske islamister. Frankrike har bedrevet denne krigen i mer enn 35 år, og stemningen er i dag mer antifransk enn noen gang tidligere. Frankrike evner ikke alene å vinne en krig der motstanderne ikke lar seg definere. Derfor ønsker Frankrike å trekke flere land inn i sin endeløse krig i Afrika. Det reiser en rekke politiske, økonomiske og praktiske spørsmål. Jeg ønsker derfor svar på følgende:

Kan forsvarsministeren utdype hvor konfliktlinjen i Sahel går? Kan forsvarsministeren informere Stortinget om hva mandatet for en slik operasjon er og hvordan man vil definere når jobben er gjort? Kan forsvarsministeren informere Stortinget om hvorvidt det finnes en exit-strategi? Kan forsvarsministeren informere Stortinget om hvordan Norge vil løse utfordringer knyttet til logistikk, språk og kultur? Og så ønsker jeg svar på hvorvidt Forsvarsdepartementet har beregnet kostnadene for en slik operasjon.

Forsvarsminister Bakke-Jensen svarte i flere runder: 

…Det er ikke riktig som representanten sier, at jeg har stilt meg positiv til det. Jeg har sagt at jeg har stilt meg positiv til henvendelsen, og så har jeg sagt at vi skal gjøre vurderinger i så måte. Det vil si at vi er i kontakt med ganske mange nasjoner om hvordan operasjonen skal skrus sammen, og hva slags elementer som skal være der. Vi har fått svar på mye, men vi har ikke svar på alt. Og så må det vurderes med tanke på om det vil være en operasjon som det er mulig å gjøre. Vil det være en operasjon som også tjener det andre engasjementet vi har i Sahel-området? Vi har en hel strategi, rett og slett fordi dette er et veldig komplisert og vanskelig område.

Representanten vil få svar på den lange rekken av spørsmål når vi har bestemt oss for hva vi skal gjøre, og når vi har mer kunnskap om dette. Men dette er en dynamisk prosess – veldig mange andre nasjoner driver med de samme prosessene som vi gjør nå, og vi får nye svar på bordet vårt hver dag…

Tybring-Gjedde ga seg ikke:

 Jeg registrerer at forsvarsministeren brukte 1 minutt og 30 sekunder på ikke å besvare spørsmålet, men på å gjenta det jeg fortalte forsvarsministeren. Det er lite konstruktivt. Man har mottatt en henvendelse, og man snakker om nærområdene. Jeg er klar over det, men alle partiene på Stortinget – og jeg sier alle partiene på Stortinget – har uttrykt skepsis til denne operasjonen, også forsvarsministerens eget parti. Det kan da ikke være så veldig vanskelig å ta stilling til dette spørsmålet når ingen i Stortinget mener at dette er en god idé i utgangspunktet.

…Det er også interessant å vite om forsvarsministeren har tenkt en eneste tanke om hvordan man skal komme seg ut av en konflikt. Det er lett å komme inn i en konflikt, men hvordan kommer man ut av det?

Dessuten har USA sagt at Europa burde satse mer på Midtøsten og gjøre mer der.

Hvorfor i all verden skal da forsvarsministeren gjøre mer i Sahel?

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen:

…Når det gjelder en sak som exit-strategi, kan det være så enkelt som at man setter en grense for hvor lenge et slikt engasjement skal vare.

…Vi jobber med saken, og vi skal informere Stortinget. Vi har ingen planer om å bestemme noe som hele Stortinget sier vi ikke skal gjøre, slik fungerer det rett og slett ikke, men vi er ikke klare til å gi de svarene akkurat nå, rett og slett fordi vi jobber med det.

Tybring-Gjeddes siste oppfølgingsspørsmål:

Jeg takker forsvarsministeren for at han jobber med saken, men tiden går. Henvendelsen kom i november, og nå er vi snart inne på den tredje måneden. Da jobber man ikke særlig effektivt dersom det er målet, å gi et svar. Det kan ikke være så krevende å komme til et svar, nemlig at man ikke bør sende styrker dit. Når man ikke engang nå har kommet med en tanke om en exit-strategi og sier at det kan være et tidsaspekt. Ja, det er mulig det er et tidsaspekt, men har man da blitt kvitt fienden, eller skulle det komme noen nye ned og gjøre noe – eller tror man at man har motivert fienden til å bli enda mer aktiv, noe som sannsynligvis er resultatet? Dette er Frankrikes krig. Norge er NATO i nord, og vi er ikke en del av Frankrikes krig i sør.

Anniken Huitfeldt (Ap) meldte seg også på i debatten:

…Jeg vil gi statsråden rett i at dette formelt sett ligger på regjeringens bord, men i Norge har vi hatt en annen tradisjon enn i veldig mange andre land. Det har vært et sår i dansk politikk at man med noen få stemmers overvekt i Folketinget valgte å sende soldater til Irak i 2003 – det var opprivende – og det er veldig uheldig for de soldatene som reiser ut, at man ikke har en bred forankring bak seg.

Nå har vi en mindretallsregjering, og mitt spørsmål er ganske klart: Vil statsråden sørge for at når vi sender norske soldater på utenlandsoppdrag, så har det bred forankring i Stortinget?

Forsvarsministeren fikk det siste innlegget i denne debatten:

Statsråd Frank Bakke-Jensen []: Det er nesten slik at jeg stusser på om det er nødvendig å spørre om det. Det er lang tradisjon for å gjøre det, og vi har ingen planer om å gamble med den tradisjonen. Det var jeg også ganske tydelig på i det svaret jeg ga til representanten Tybring-Gjedde.

Nå i midten av Stortingets sommerferie er altså svaret klart:

– Denne operasjonen er sentral for å hindre at militante islamistgrupper skal få ytterligere fotfeste i Sahel. Takubas oppgave er å bygge opp partnerstyrkenes kompetanse og kapasitet til å håndtere de økende sikkerhetsutfordringene, spesielt fra ISIL i Sahara, sier Bakke-Jensen.(Regjeringen)

 

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.