Nytt

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen (t.v.) har nå levert sitt fagmilitære råd til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H). Til våren kommer regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Regjeringens nye forsvarsplan må forklare hvordan Norge skal takle den nye trusselen fra missiler, krever Høyres forsvarstopp på Stortinget.

– En motstander trenger ikke å okkupere norsk territorium, krenke norsk luftrom eller sjøterritorium for å ramme oss, sier Høyres forsvarspolitiske talsperson på Stortinget, Hårek Elvenes.

– Kryssermissiler avfyrt langt utenfor norsk territorium kan treffe et hvilket som helst mål i Norge, sier han til NTB.

Høyre-toppen er klar på at trusselen fra både kryssermissiler og ballistiske missiler må tas tak i for fullt i neste langtidsplan for Forsvaret.

I fjor høst la forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen fram sitt fagmilitære råd (FMR). Nå jobber forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) med regjeringens forslag til ny langtidsplan. Den skal være klar ved påsketider, da den sendes til Stortinget.

25.000 kilometer i timen

I motsetning til kryssermissiler, som flyr nært bakken, har ballistiske missiler krum bane. Toppen av banen er ofte langt utenfor atmosfæren, og hastigheten varierer fra 5.000 til 25.000 kilometer i timen, ifølge Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

– Interkontinentale ballistiske missiler er noen digre beist. De er like høye som 2–3 etasjers hus og kan treffe nesten hvor som helst i verden på under 30 minutter, sier FFI-forsker Birger Retterstøl-Olaisen.

Til store protester fra Russland er Nato i ferd med å bygge et ballistisk missilforsvar (BMD), men dette beskytter ikke hele Norge mot alle typer missiler.

– Hvis noen sender ballistiske missiler med kort rekkevidde mot for eksempel Evenes flystasjon, kan disse verken oppdages eller avskjæres ved hjelp av Natos missilskjold, skriver FFI.

Hvordan dette hullet i missilforsvaret kan tettes, er et av temaene i arbeidet med ny langtidsplan, påpeker forskningsinstituttet. Nylig ble det for øvrig klart at Norge ikke kommer til å anskaffe utstyr for å bli med i Natos nye missilforsvar.

«Utfordrer forsvarstenkning»

Elvenes mener missiltrusselen utfordrer vår etablerte forsvarstenkning.

– Denne utviklingen må få konsekvenser for norsk forsvarsplanlegging. Det er avgjørende at den nye planen svarer på hvordan Norge skal beskyttes mot nye langtrekkende missiler, sier han.

Han er ikke alene om å være bekymret for de nye våpnene, som ikke minst Russland har investert store summer i.

– Russland har styrket sin evne til å ramme vestlige mål gjennom bruk av kryssermissiler og ballistiske missiler, skriver Bruun-Hanssen i sitt fagmilitære råd.

Han peker på at Norge har nasjonale behov for beskyttelse som ikke er ivaretatt. For å unngå at Norges viktigste militære styrker blir nøytralisert i et innledende angrep, er det behov for beskyttelse mot både kryssermissiler og ballistiske missiler, argumenterer han.

Erkjenner mangler

Elvenes krevde nylig svar på hvordan forsvarsministeren vil sørge for at beskyttelse mot langtrekkende missiler blir ivaretatt.

– Forsvaret har i dag en begrenset evne til å skyte ned langtrekkende kryssermissiler, men ingen kapasitet til å skyte ned ballistiske missiler, svarte Bakke-Jensen i et brev til Stortinget.

Bakke-Jensen erkjenner at langtrekkende krysser- og ballistiske missiler «representerer en økende utfordring» og viser til at temaet vurderes i arbeidet med ny langtidsplan.

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!