Nytt

De økonomiske rammene til Forsvaret er i ferd med å sprenges etter nye pålegg fra Stortinget og økt tilstedeværelse i nord, advarer forsvarssjefen.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen brukte anledningen til å komme med en økonomisk bekymringsmelding til regjeringen og Stortinget, da han tirsdag la fram Forsvarets årsrapport for 2017.

For selv om hovedbildet i rapporten er at budsjettøkningene de siste årene har gitt stadig bedre beredskap og operativ evne, så er Bruun-Hanssen urolig for finansieringen fremover.

Han pekte på at det som i 2016 var en fullfinansiert langtidsplan for Forsvaret, nå er en plan under betydelig press – både fra interne og eksterne aktører.

Særlig er det forliket mellom regjeringspartiene og Ap fra i fjor høst om å styrke hæren og heimevernet, som gjør at budsjettene nå ikke går opp. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i nordområdene har også ført til at Forsvaret må bruke rundt 100 millioner kroner mer årlig i økt beredskap i Finnmark enn opprinnelig budsjettert med. Forsvaret sliter også med å nå kravene som er satt til effektivisering, noe som gjør at det ikke frigis nok penger til prioriterte områder.

– Det er urealistisk å forvente at man skal løse flere oppgaver med den økonomiske rammen vi har fått, sier Bruun-Hanssen til NTB.

Kritiserer stortingsflertallet

Forsvarssjefen sier han forventer at det kommer en fullfinansiering av stortingsforliket når revidert nasjonalbudsjett legges fram før sommeren.

Det gjør også Aps forsvarspolitiske talsperson Anniken Huitfeldt, som var til stede under fremleggelsen. Hun minner om at Ap holdt på å bryte avtalen med regjeringen før jul i fjor på grunn av manglende finansiering.

– Da ble det lovet at pengene skulle komme i revidert budsjett, og hvis de ikke kommer, er det et brudd på avtalen med Stortinget, sier Huitfeldt til NTB.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) sier regjeringen vil legge fram et forslag til finansiering og løsning i revidert nasjonalbudsjett. Han understreker samtidig:

– Forsvarssjefens beskjed var til Stortinget om at det å ikke holde seg til planen, det vil ha konsekvenser for fremtiden. Regjeringen la fram en landmaktsproposisjon som var fullfinansiert, men så la Stortinget på noen aktiviteter, påpeker han.

Senterpartiet valgte å stå utenfor forliket på Stortinget i høst. Sps forsvarspolitiske talsperson Liv Signe Navarsete sier den uavklarte økonomiske situasjonen, var en av årsakene.

– Det har vært vår kritikk av flertallet på Stortinget at man har laget en plan som vil være veldig vanskelig å innfri, ikke minst fordi man har lagt et ambisjonsnivå for finansiering som forsvarssjefen flere ganger har uttalt ligger over hva som er realistisk å gjennomføre, sier Navarsete til NTB.

Bekymret for beredskap og helikoptre

Forsvarssjefen uttrykte også bekymring for helikopterkapasiteten fremover. Innføringen av NH90-helikoptrene er flere år bak planen, noe som rammer både Kystvaktens oppgaver med overvåking av fiskeriene og fregattenes anti-ubåt-operasjoner.

– Situasjonen er bekymringsfull, og vi må se på ulike løsninger, som for eksempel å leie helikoptre til Kystvakten og prioritere NH90-helikoptrene til fregattene, sier Bruun-Hanssen.

Han kunne derimot fornøyd fortelle at innføringen av de nye jagerflyene F-35 går helt etter planen og at flyene fungerer svært godt.

Bruun-Hanssen sier beredskapen også er betydelig styrket i løpet av 2017, men understreker at den fremdeles er for dårlig.

– Den skal bygges opp gradvis og først i 2020 skal den være tilfredsstillende og god nok. Det tar tid fordi vi må ta igjen et betydelig etterslep på vedlikehold, og vi må oppbemanne strukturene og sørge for at de får nødvendig tid med øving til å være beredskapsklare, sier han.