Hanne Tolg 
Et sørgelig skue. London 12. juni 2020. REUTERS/John Sibley/NTB
Torsdag og fredag ble flere av statuene i London pakket inn for å hindre at venstreaktivister med kulturrevolusjonagenda hogger hodet av dem, tagger dem eller dumper dem i sjøen. Dessverre viser dette også at de styrende myndigheter har mistet styringen. Storbritannia oppleves mer og mer som et kommunistdiktatur enn som et land med en konservativ regjering her vi får slettet folkekjære tv-programmer og rasert historiske statuer.
Noen lurte på om det ville være noe igjen å se på på TV etter denne helgen med det tempoet vi ser nå. De venstreekstreme som tror de redder verden har ingen av-knapp. De ser ikke at dette allerede er gått altfor langt. Det er nødt til å komme en motreaksjon snart. Og den blir ikke nødvendigvis veldig hyggelig.
Konservative mennesker er lovlydige og deltar sjelden i demonstrasjoner. De overholder også, i motsetning til «antirasistene», lockdown-reglene som fremdeles er gjeldende i Storbritannia. Det blir derfor mer sannsynlig fotball-hooligans og dess like som vil innta scenen. Millwall-supportere har allerede stilt opp ved statuene. Der møter selv de voldelige venstreekstreme mer enn sin match.
I den skjeve og misforståtte kampen mot rasisme hvor de tror at problemet blir borte bare man snakker om det hele tiden, så har man istedet splittet befolkningen enda mer. Det er ironisk at det er fotballpøbler (ja, mange av dem er det) som er de som vil beskytte historien og minnesmerkene, mens de venstreekstreme, som ofte er velutdannet, vil rive hele samfunnet i filler.
I sin iver etter å være «inkluderende» så har de venstreekstreme igjen vist at det gjelder selvfølgelig ikke alle. Du må være verdig. Du må ha de rette meningene og holdningene. Det er dette som innprentes på alle skoler. Skolenes motto og mål har ikke lenger kunnskap i førersetet, men mangfold, inkludering og innenforskap. Hvis du ikke bekjenner deg som troende antirasist, så er du nødt til å være rasist, er den bristende logikken.
Douglas Murray tar dem på kornet der de bekjenner sin «I take responsibility»-synder:
I think this video has the opposite effect of the one intended. Sounds like you were all massive racists until today – and regularly sat around with your friends making racist jokes. https://t.co/Tz37YM9l3m
— Douglas Murray (@DouglasKMurray) June 11, 2020
Historieløsheten og den manglende respekten for tidligere generasjoner innsats for å bygge våre samfunn viser hvor sårbare vi er. Hvem tror «de gode» vil regjere i gatene når de samtidig vil fjerne politiet?
Boris Johnson har endelig kommet på banen. Skuffende sent. Kan hende var det angrepet på Churchill-statuene som vekket ham. Han har vært nokså usynlig siden han kom hjem fra sykehuset etter å ha overlevd Covid-19. Han hadde plutselig en hel masse på hjertet:
Å rive ned statuene er å lyve om vår fortid, sier Johnson. Og det vil hindre fremtidens generasjoner fra å lære av historien. Han minner også om at Churchill reddet landet – og hele Europa fra fascister og rasister:
The statue of Winston Churchill in Parliament Square is a permanent reminder of his achievement in saving this country – and the whole of Europe – from a fascist and racist tyranny. 1/8
— Boris Johnson #StayAlert (@BorisJohnson) June 12, 2020
Boris Johnsons twitter-meldinger kom etter at mange konservative hadde klaget over at Londons borgermester Sadiq Khan pakket inn statuene. Statuene skulle hatt politibeskyttelse i stedet, mente de, slik at politiet kunne arrestere de som forsøkte seg på hærverk. Innpakkingen er «absurd og gal», sa Boris Johnson. Et klart spark til Sadiq Khan.
Borgermester Sadiq Khan sier han vil pakke inn flere statuer denne helgen:
