Det er stor forskjell i kommunene på hvordan asylsøkere følges opp når de fyller 18, viser ny rapport. Forskerne etterlyser et felles regelverk.

Noen flytter ut av botiltaket kommunen har sikret dem, andre blir boende, mens andre igjen flyttes til et nytt. Ulikhetene er gjennomgått i rapporten «Fra bosetting til voksenliv» fra Institutt for samfunnsforskning (ISF), der forskerne som står bak er kritiske til ettervernet.

– Det må være likebehandling. I dag er det ulike vilkår i ulike kommuner, og det bør bli tydeligere hvilke premisser som gjelder, sier forskeren Hilde Lidén til Vårt Land.

Hun mener blant annet det bør finnes ordninger for å sikre mindreårige asylsøkere økonomisk selvstendighet i overgangen til voksenlivet, slik at de har mulighet til å ta en utdanning.

De fire forskerne mener også at ungdommene bør ha en verge fram til de er 20 år, ikke 18 slik det er i dag. Gruppa peker også på at manglende felles regelverk gjør det umulig for fylkesmannen å føre tilsyn med botiltakene i de ulike kommunene.

Antallet nyankomne asylsøkere varierer mye fra år til år, med 5.300 i toppåret 2015 og 135 i 2019. Bente Hagesæter, som leder et botiltak for enslige mindreårige asylsøkere i Oslo, sier til Vårt Land at det beste er å ha tiltak som er bemannet hele døgnet.

– Det er viktig at myndighetene satser på tilbud som man kan bygge ned og opp igjen etter behov, uten å måtte starte helt fra scratch når antallet vokser, sier Hagesæter.




Kjøp Halvor Foslis nye bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.