Nytt

En 37 år gammel asylsøker fra Sri Lanka som løy på seg krigsforbrytelser i hjemlandet for å få asyl i Norge, vil kreve erstatning etter at politiet har henlagt krigsforbrytelsessiktelsen mot ham.

Det er mannens forsvarere, Trygve Tveter og Preben Kløvfjell, som opplyser til Aftenposten at det er snakk om flere millioner kroner i erstatning for ulovlig frihetsberøvelse, tapt arbeidsfortjeneste og oppreisning for tort og svie.

Mannen opplyste til asylmyndighetene at han i 2006 hadde drept to alvorlig krigsskadde og sengeliggende pasienter på et sykehus i Sri Lanka. Senere skal han ha drept fem andre personer. Han fortalte også at han hadde smuglet våpen for geriljabevegelsen LTTE.

Ved hjelp av disse løgnene regnet mannen med at han ville få asylopphold fordi norske asylmyndigheter ville konkludere med at det ville være livsfarlig for ham å vende tilbake til hjemlandet. Men han gjorde regning uten vert fordi Kripos satte i gang etterforskning av saken ved blant annet å sende folk til Sri Lanka. Politietterforskningen viste at mannen hadde gitt usanne opplysninger til Utlendingsdirektoratet, og saken er nå henlagt etter ønske fra Riksadvokaten.

-Det er vår erfaring at mange inkriminerer seg selv i asylavhør for å begrunne et beskyttelsesbehov, sier politiadvokat Per Zimmer i Kripos.

De drastiske løgnene føyer seg pent inn i det kjente mønsteret at asylsøkere i stor grad gir uriktige opplysninger for å sikre seg asylopphold. Mens asylsøkerne ”leker gjemsel” med norske myndigheter, leker myndighetene ”gjemsel” med opinionen ved å legge lokk på det faktumet at løgner er svært utbredt hos asylsøkere. Det er bare de som har krav på asyl, som får opphold, de såkalte virkelige asylsøkerne, er den stadig gjentatte visa fra norske asylmyndigheter og norske politikere, noe som kan fortone seg som en form for institusjonalisert absurd teater.

I et essay om global migrasjon skriver Bjørn Stærk i 2013 at det er vanlig for asylsøkere å lyge. I en rapport om kurdiske asylsøkere fra Irak fortalte en kurder, som fikk avslag, at de fleste kurdere som søker asyl i Norge, ikke forteller sann historier, og andre kurdere var seg, ifølge rapporten, enig. Den eneste forskjellen mellom de som får opphold og de som får avslag, er hell og uhell, påpekte de intervjuede asylsøkerne i rapporten.

Undersøkelser viser at de aller fleste såkalte mindreårige asylsøkere har foreldre og slekt i sine hjemland. Det er de som sender dem til Europa alene for å utnytte et regelverk der mindreårige asylanter har større asylrettigheter enn voksne. Merit Wager har samlet opplysninger fra mange ansatte i den svenske asylforvaltningen avslører utstrakt lyging hos ”asylsøkerbarn” og en arbeidsbelastning som gjør det umulig å verifisere alle historiene som blir fortalt av asylsøkere.

Situasjonen er den samme i Norge og i andre europeiske asylsøkerland selv om de impliserte gjør alt for å tilsløre denne kjensgjerningen. Et velutviklet asylbyråkrati og lett-tjente profitter hos kriminelle nettverk som sørger for å bringe asylsøkerne til landet, sterke nasjonale asylaktører og et nettverk av statsstøttede hjelpeorganisasjoner, gjør at asylverdenen lever sitt eget liv hensides vanlig kritikk og vanlig kontroll. Og et effektiv fordømmelsesapparat som effektueres av organisasjonene, mediene og myndighetene, gjør at asylsirkuset friksjonsløst ruller og går med en enorm egentyngde uten å utsettes forkritikk slik at ”galskapen” reproduseres, dag etter dag, måned etter måned, år etter år.