Med den konseptuelle vendingen, som hevdet at det kunstneriske ikke lå i noen gjenstand, men i kunstnerens mentale ideer, fikk vi en radikal endring av kvalitetsbegrepet. Kritikerne måtte nå forholde seg til kunstnerens hjernespinn og egne teoretiske spekulasjoner. Nå kommer identitetspolitikken kunsten til unnsetning.