Noe må ha gått fryktelig galt i Annerledeslandet: Når du regelmessig blir brunmalt av Marte Michelet i spalten Nye Norge – som i motsetning til hva man skulle tro sjelden handler om det nye Norge, bare om det gamle som er så brunt atte – da forventer du vel helst å befinne deg i selskap med David Irving, Knut Hamsun, Waffen-SS og Adolf Hitler og sånn?

Men nei da; det er tross alt Norge vi snakker om her, så i stedet havner du i selskap med den gamle SV-kjempen Stein Ørnhøi!

Riktignok har den glade SV`er utpreget mange uklanderlige SV-meninger, men han har nylig begått den bommerten å avsløre en stor, brun skavank i Dagsavisen:

Ørnhøi mener Schengen-avtalen var en dustete idè i utgangspunktet, og det mener han jaggu enda.

Det er et samfunnsproblem at vi oppsøkes av kriminelle bander fra Øst-Europa. Dessuten liker ikke folk falske asylsøkere og busslastene med rumenske sigøynere som bringes inn i landet for å sitte på gatehjørner for å tigge. Og alle forstår at norske arbeidere er gammeldags forbanna når baltiske og polske arbeidere fritt reiser inn i Norge og jobber svart for halv tarifflønn. Og politikere og presse er naturligvis rystende enige om at alt dette er forferdelig. Men ingen setter navn på hovedårsaken til at det har blitt slik. Ingen sier Schengen-avtalen.

Debatten om den internasjonale kriminaliteten blir i stedet en debatt om detaljer. Hvem byr mest på politibudsjettet? Hvem sa hva om antall studieplasser på Politihøyskolen, om politi i gatene og om hvor mange som var på vakt da skuddene falt? Det at grensekontrollene ble avskaffet gjennom avtalen fra Schengen, er det ingen som snakker om.

Så bruker Ørnhøi to avsnitt på å fortelle hvor hemningsløse han synes Frp er, før han fortsetter med resten av de hemningsløse partiene bak Schengen-avtalen:

Det som derimot er ganske ubehagelig å registrere, er at ellers fornuftige folk både i pressen og i de fleste partier overser virkningene av at Schengen-avtalen fjernet den nasjonale grensekontrollen når det gjelder personer. Det finnes sikkert aktverdige grunner for å støtte norsk tilslutning til Schengen-avtalen. Men det er ikke aktverdig å underslå de negative virkningene av egne standpunkter. Og enda verre er det når folk til og med insisterer på det ikke er noen negative virkninger.

Schengen-avtalen ble vedtatt av Stortinget våren 1997. Den var et EU-initiativ for å utvikle EU til en stadig tettere union. Grensekontrollen for personer skulle avskaffes. En skulle kunne reise gjennom hele EU-området uten pass. Var en innenfor, så skulle alle grenser være åpne. Personkontrollen ved alle grenser skulle fjernes. Det var bare fortolling av varer som foreløpig skulle bestå.

Vi som var motstandere av norsk tilslutning til Schengen-avtalen, argumenterte så godt vi kunne. Da vi kalte det hele for EUs femte frihet – fri flyt av kjeltringstreker – var alle rystet. De fleste «ansvarlige» partier og presseorganer satte frodige merkelapper på våre synspunkter. For det var jo, må vite, nettopp for å bekjempe kriminalitet at Schengen-avtalen ble opprettet. Det sa selveste utenrikskomiteens flertall i sin innstilling av 30. mai 1997.

…

Den åpne nasjonale grensekontrollen ble avskaffet, og erstattet med et lukket europeisk register over antatte kjeltringer. Slik svekket man både kriminalitetsbekjempelsen og personvernet. SV og Senterpartiet stemte mot dette meningsløse tiltaket. I ettertid har Schengen-avtalen vist seg å bli nettopp den gave til det kriminelle Europa som vi sa at den ville bli.

Men hvorfor blir ikke tilhengerne av Schengen konfrontert med konsekvensene av sine standpunkter? Fordi politiske journalister heller ikke liker å møte seg selv i døra. Ønsket om å tilpasse Norge til EU er forankret i sterk tro. Og som kjent biter det ikke kjensgjerninger på dem som er sterke i troen. Og derfor blir heller ikke partiene konfrontert med konsekvensene av Schengen.

Men hvorfor kan ikke SV og Sp si fra? Naturligvis fordi de ikke vil sjenere Arbeiderpartiet som støtter avtalen.

Det er viktig og det er bra å sitte i regjering. Men det har også sin pris. Prisen er å måtte tie. Og det er synd, for det er ikke all taushet som er gull.

Auda, tenke seg til. Men heldigvis tar Dagsavisens dyktige lesere Stein Ørnhøi på kornet, så det går bare to innlegg før et tredje stempler Ørnhøi som den ultimate Norge-for-Nordmenn-mann:

En som kaller seg gammel SV-velger har åpenbart ikke lest stort i det siste, for Ørnhøis kronikk er noe av det mest «xenofobe, nasjonalistiske sludderet» han har sett på lenge. I innlegg nummer 10 kaller en Simen Ørnhøi for en «brun folkesjel kledd i radikalismen». Hører du, Michelet? Dette må da være Gefundenes fressen for Det Nye Norge: En brun en i SV`s rekker?

Innlegg nummer 19 hopper jeg over da vedkommende sannsynligvis tjener til sitt livsopphold som landsdekkende debattforum-provokatør på lønningslisten til Frp, men i innlegg nummer 20 kommer sjelesørger Simen på banen igjen og ber på avbalansert vis Stein Ørnhøi om å granske «sin brune sjel» atter en gang.

Nummer 40 mener å vite at Ørnhøi vil bygge en ny Berlinmur rundt Norge – antagelig som erstatning for den Berlinmuren vi som kjent hadde her til lands – slik at vi kan skyte på de som prøver å klatre over. Hvorvidt nummer 40 mener vi skal skyte på de som forsøker å klatre inn eller de som forsøker å klatre ut, fremgår ikke av det realitetsorienterte innlegget.

Og alt dette bare fordi Stein Ørnhøi er blitt så brun på sine gamle dager at han synes det er en god idè at folk viser frem et pass når de krysser grensene i Europa. Det er da også i overkant drøyt? På grensen til menneskerettighetsbrudd og/eller vordende folkemord, ville nå jeg si. Vet egentlig Ørnhøi hvor trangt det blir i en dameveske når man må ha et helt pass i den? Og ikke minst hvor tung håndvesken blir av det?

Jada jada, alle vet naturligvis at tunge vesker er et ypperlig slagvåpen å daske til veskenappere med, men det er ikke det som er poenget her! Poenget er at vi for enhver pris må forhindre gjenreisningen av alle Berlinmurene i Norge og resten av Europa.

Vi gjør nemlig best i å huske hvordan Norge var før 2001 – da kom ingen ut og ingen inn, for Norge var kjempestengt frem til Schengen-avtalen trådte i kraft for å frelse oss. Likevel: Når et samfunn har vært så hermetisk lukket som Norge var når vi hadde passkontroll, får det nødvendigvis visse følger for befolkningen. Blant annet i form av store begrensninger i landets hjernepool. Ikke rart vi velter oss i brunbeisere i dag, mao. Skrev jeg brunbeisere? Beklager, jeg mente selvfølgelig brunbeisede.

Men på den positive siden taler veldig mye for at den kommende Årsfesten for de nyutnevnt brune får flere – og langt mer mangfoldige – deltagere enn Årsfesten for de sinkene som enda ikke har greid å havne i den aktuelle fargekategorien, så alle vi som har bestått brunfargetesten får sikkert en rasende artig kveld.

NB! Det er ikke gangbart å jukse med selvbruningskrem for å bli påmeldt: brunfargen må utelukkende være et resultat av helt hårreisende nazistiske meninger, som for eksempel at det er fornuftig av banken å kreve legitimasjon selv ved uttak av egne penger eller at forbud mot inntak av hallusinogener faktisk kan ha noe for seg.

Vel møtt!

Dagsavisen: Schengen har skylda

Les gjerne oppfølgingsartikkelen fra en Bent Roalkvam Bakken, Masterstudent i frankrikekunnskap, UiO Ørnhøi og fremmedfrykten og Ørnhøis svar Fri flyt av kjeltringstreker i Dagsavisen.