USAs høyesterett har nå tre saker til vurdering som vil bestemme hvor langt presidenten kan gå i å begrense borgerlige rettigheter i kampen mot terrorisme.

Høyesterett fikk i dag oversendt to saker: Den første gjelder en amerikansk statsborger av saudi-arabisk opprinnelse, født i Louisiana, som ble tatt til fange i Afghanistan, kjempende for Taliban. Hans navn er Yaser Esam Hamdi. Den andre er Josè Padilla, også han amerikansk borger, født i Brooklyn, flyttet til Chiacago, hvor han ble bandemedlem. Under en reise til Midtøsten konverterte han til islam. For to år siden ble han arrestert på O’Hara-flyplassen i Chicago, mistenkt for å ha planlagt å sprenge en såkalt «skitten bombe», dvs. radioaktivt materiale spredt med vanlig sprengstoff.

Det spesielle er at ingen av dem er blitt siktet eller tiltalt. De har nå sittet to år i varetekt, på en marinebase i Charleston, South Carolina. De har omsider fått advokatbistand, men det er blitt gitt dem som en innrømmelse, ikke en rett.

Sakene har først vært gjennom lavere rettsinstanser. I Hamdis tilfelle sa domstolen at myndighetene hadde rett til å holde ham på ubestemt tid, uten tiltale.

The question in the Hamdi case is whether the military can keep a United States citizen, seized overseas during military operations, in indefinite custody without his being able to challenge his designation as an enemy combatant. The United States Court of Appeals for the Fourth Circuit, in Richmond, concluding that the government had provided enough evidence, said yes.

I Padillas tilfelle ble svaret i lavere rett nei. Padilla ble jo arrestert innen USA, ikke stridende i utlandet.

The question in the Padilla case is whether the military can keep a United States citizen, seized within the United States, in indefinite custody without his being able to challenge his enemy-combatant label. The United States Court of Appeals for the Second Circuit, in New York, said no, holding that Congress had not authorized such detentions and that the president lacked the authority to impose it by himself.

Flere tidligere justisministre har i et brev gitt sin støtte til administrasjonen. Men Advokatforeningen mener varetekten bryter med fundamentale rettigheter:

But the American Bar Association, in a brief on behalf of Mr. Hamdi, said that «where the deprivation of liberty is complete, ongoing, potentially without end, and based entirely upon a secret record, the need for counsel could not be more compelling….The federal habeas corpus statutes grant Hamdi, like any other person held by the government, the right to present his side of the story.»

I forrige uke fikk Supreme Court seg forelagt spørsmålet om amerikanse domstoler har jurisdiksjon over fangene på Guantanamo. En appeals court har svart ja. Supreme Court skal besvare alle tre saker før sommeren.

Varetekt på ubestemt tid og hemmelige tiltaler er brudd på de mest elementære menneskerettigheter. Knapt noe har skadet USAs renomme så mye som Guantanamo, også i forhold til allierte. Omkostningene er mye større enn nytten, og mye kunne vært vunnet bare ved å rette på noen av de groveste annulleringene av rettigheter. Det er min personlige mening under lesning av Michael Ignatieff: The Lesser Evil, Political Ethics in the Age of Terror, som nettopp er kommet ut.

Ignatieff overbeviser om at det er nødvendig å holde seg til visse minimumsstandarder, og rett til å bli hørt, og kjennskap til tiltale er en av disse.

Justices Hear Challenges to Post-9/11 Presidential Powers
By DAVID STOUT

Published: April 28, 2004