Ingrid Kvalheim var rundt ti år da hun så to kvinner med hijab på Strømmen Storsenter. Hjemme lånte hun søsterens skjerf og formet sin egen foran speilet.

– Jeg syntes det var noe av det fineste jeg hadde sett, sier hun.

I dag er 21-åringen fra Romerike muslim. Hun ber fem ganger om dagen, spiser halal, går i moskeen på søndager og har brukt hijab fast i snart ett år. Hun er den eneste i familien som har konvertert.

Kvalheim klarer ikke å peke ut nøyaktig når interessen for islam startet. Den har alltid vært der, forteller hun til ABC Nyheter. Men minnet fra kjøpesenteret skiller seg ut.

– Det var sikkert fordi det var noe annerledes, noe jeg ikke hadde sett før. Jeg ble opphengt og nysgjerrig, sier hun.

Allerede i femte klasse fant hun skjerfet som tilhørte søsteren, tok det på seg som hijab og gikk med det hjemme.

Sa det til en venninne som 14-åring

På ungdomsskolen begynte hun å lese seg opp. Hun hørte på podkaster og så dokumentarer om kveldene.

Rundt 14 år gammel fortalte hun en venninne at hun en dag kom til å konvertere.

– Jeg visste ikke når, men jeg bare la det ut der, sier hun.

Samtidig kom spørsmålene fra omgivelsene. Mange antok at hun kom til å konvertere for en manns skyld.

– Flere tenkte at interessen for islam måtte være påvirket av en gutt. Jeg var redd for at folk skulle tro at avgjørelsen ikke var min egen.

Så la hun det fra seg. Kort tid etter konfirmerte hun seg tradisjonelt kristent.

Ingrid Kvalheim viser seg gladelig frem med hijab på Istagram. Foto: Instagram

Verset som dukket opp på telefonen

Vendepunktet kom høsten 2024. Kvalheim hadde droppet ut av videregående året før. Vennene skulle begynne å studere, mens hun skulle jobbe fulltid i butikk.

Så kom et koranvers opp på telefonen.

– Jeg hadde ikke søkt på noe. Jeg hadde ikke fremprovosert algoritmen, men så dukket det opp, og det traff meg skikkelig, sier hun.

Hun skrev ned verset på et papir og bar det med seg. I bilen begynte hun å høre på Koranen.

– Til slutt satt jeg med så mye fakta at jeg følte at jeg ikke kunne undertrykke det lenger. I september 2024 konverterte hun i moskeen. Hun var 19 år.

Foreldrene fikk ikke vite det på forhånd. En dag la hun Koranen godt synlig øverst i veska si da faren skulle hente henne på jobb.

– Har du blitt muslim nå? spurte han.

– Ja, svarte hun.

– Det er som et beskyttelsesplagg

I starten brukte hun hijab noen dager, andre ikke. Særlig på jobb merket hun forskjell på hvordan folk behandlet henne.

– Da jeg ikke brukte hijab, følte jeg at jeg ble veldig dømt ut fra hvordan jeg så ut. Nå takker kunder for god service og bryr seg mer om hvor flink jeg er. Jeg blir mer sett for den jeg er som person. Det er som et beskyttelsesplagg, sier hun.

Hverdagen har endret seg praktisk. Hun har sluttet å drikke alkohol og å oppsøke steder der det serveres alkohol. Hun unngår alt som regnes som haram.

Konverteringen kostet henne vennekretsen.

– Jobben har kommet i ettertid, for jeg kuttet ut alle vennene mine, forteller hun.

Perioden beskriver hun selv som forvirrende og ensom. Hun har senere gjenopptatt kontakten med flere.

Forsker: Sosiale medier har overtatt

Kvalheim kjente knapt noen muslimer da hun konverterte. Det er ikke lenger uvanlig.

Olav Børreson Fossdal, stipendiat i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, forsker på konvertering. Han beskriver hvordan veien inn har endret seg.

På slutten av 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet gikk den gjennom ekteskap – kjærlighetskonvertering. Senere ble det mer utbredt med det han kaller «kompiskonvertering», der etnisk norske ble kjent med islam gjennom venner med muslimsk bakgrunn.

I dag gjør sosiale medier at stadig flere konverterer uten å kjenne muslimer fra før, forteller stipendiaten.

Hvor mange det gjelder, vet ingen. Det finnes ingen offisielle tall på konvertering til islam i Norge, og en konvertering forutsetter ikke medlemskap i et trossamfunn.

– Noen vil at jeg skal dø

Kvalheim begynte nylig å dele historien sin i sosiale medier. Reaksjonene har vært harde.

– Det er mye om at jeg er en landsforræder. At faren min sikkert er skuffet over meg. Noen vil at jeg skal dø. Jeg har også opplevd kunder som ikke har villet handle hos meg fordi jeg er muslim, sier hun.

Hun mener mange blander sammen islam og kultur.

– Tvangsekteskap er ikke islam. Men fordi det finnes kulturer i muslimske land hvor det skjer, assosierer mange det med islam.

Familien beskriver hun i dag som støttende.

– Jeg er kjempestolt av å være norsk. Og så er jeg også muslim. Det kommer i tillegg.

Kjøp boken på Document Forlag