Har du besteforeldre fra Pakistan og en mor som var hentebrud, er du like norsk som hardingfele og geitost. Du regnes i alle fall som en del av majoritetsbefolkningen. Det krever bare at én av dine foreldre er født i Norge.
Først: Hvis leseren reagerer på ordet «hentebrud», henvises det til en lenket sak fra Aftenposten i 2014.
For å bli statsborger av Kuwait, må din bestefar være født i Kuwait. Lignende og strengere regler praktiseres i de velstående Gulf-statene. Men ikke i Norge. Her kan du ha fire besteforeldre som er født i utlandet og likevel være en del av majoritetsbefolkningen. Det holder at bare én av dine foreldre er født i Norge.
Den offisielle statistikken pr. 1. januar 2026 viste en befolkning på 5.627.400 personer. Av disse har 987.121 status som innvandrere i SSBs statistikk, mens 238.504 har status som norskfødte med innvandrerforeldre. Ergo regnes 4.401.775 som «øvrig befolkning» eller «uten innvandrerbakgrunn».
Men stemmer det helt? SSB viser et mer nyansert bilde som ikke er like godt kjent (SSB tabell 12458). Der finner man befolkningen inndelt i 30 ulike grupper, enten man er født i Norge eller ikke, om man har én, to eller ingen norskfødte foreldre, og om man har én til fire eller ingen norskfødte besteforeldre.
De som i den offisielle statistikken er definert som innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.
Det betyr at du kan ha fire utenlandsfødte besteforeldre, én eller to norskfødte foreldre, og selv ha innvandret eller være født i Norge; du regnes likevel som en del av majoritetsbefolkningen.
Statistisk sett er man da norsk (i tillegg til å ha norsk pass) selv om slektsbånd og røttene til Norge verken finnes eller dyrkes.
Eksempelvis dukket det opp mange nordmenn i Gaza etter at krigen der brøt ut 7. oktober 2023. Aftenposten skrev om «Gaza-nordmennene» at 130 av de evakuerte er uten bosted i Norge. Det viste seg at mange av dem ikke hadde noen tilknytning til Norge og heller ikke snakket norsk. Men etter gjeldende regler regler er de likevel nordmenn og en del av majoritetsbefolkningen.
Null slektsbånd til Norge vokser raskest
Holder vi SSB-kategoriene «innvandrere» og «norskfødte med innvandrerforeldre» utenfor, ser majoritetsbefolkningen ut som i følgende tabell, rangert etter hvor mange norskfødte besteforeldre man har.
Her vises tallet for 2003, da SSB-dataserien startet, samt i 2025.
Den delen av majoritetsbefolkningen som ikke har norskfødte besteforeldre, har rukket å bli flere enn 20.000. Det tilsvarer innbyggertallet i byer som Horten, Harstad og Lillehammer. Dette segmentet av majoritetsbefolkningen er det raskest voksende i Norge.
I følgende diagram sammenlignes veksten i de ulike delene av majoritetsbefolkningen avhengig av om man har besteforeldre som er født i Norge eller ikke, og eventuelt hvor mange norskfødte besteforeldre man har.
Diagrammet viser at den delen av majoritetsbefolkningen som er uten slektsbånd til Norge gjennom besteforeldre, vokser eksponentielt sammenlignet med de øvrige segmentene. Selv også sammenlignet med dem som kun har én besteforelder som er født i Norge.
Eksplosiv vekst av «3. generasjons innvandrere»
Segmentet i majoritetsbefolkningen som ikke har noen norskfødte besteforeldre, vises i følgende tabell:
Det som dominerer, er norskfødte der én eller to av foreldrene er født i Norge. Dette er det som i dagligtale typisk omtales som «3. generasjons innvandrere». Det er den desidert raskest voksende delen av befolkningen. Den største delen er den der én av foreldrene er født i Norge, mens den andre har innvandret. Her er det ofte snakk om «hentebrud», slik Aftenposten beskrev, eller «hentebrudgom», som VG skriver om i det følgende:
Dette er utbredt blant innbyggere av pakistansk og somalisk herkomst, men også blant innbyggere med slektsbånd til andre land i Afrika, Midtøsten og Sør-Asia. Hentebrud og hentebrudgom er en realitet. Med Norges svært sjenerøse oljepengefinansierte velferdsstat er en gifteklar norskfødt brud eller brudgom et verdifullt forhandlingskort i typiske klankulturer.
Det ble vi minnet om da Venstre-politiker Abid Raja hadde sitt forsoningsmøte med sin far i Pakistan, omtalt av VG. Det VG ikke skrev, var at forsoningsmøtet fant sted i et bryllup i slekta til Raja, der en utviklingshemmet norskfødt kvinne giftet seg med en nær slektning fra Pakistan, beskrevet av Sarah Gaulin i Nettavisen. Det nygifte paret kan flytte til Norge, og deres barn blir en del av majoritetsbefolkningen.
Konklusjonen er at det å være norsk, er blitt så mangt. Det fins antakelig like mange definisjoner som det etter hvert blir fremvoksende underkategorier.
