En revolusjon gjærer i Paris og andre franske byer. Tusenvis av unge praktiserer opptøyer som til forveksling er lik opprør. Det skal bare en gnist til – eller at noen skaffer dem våpen. Scenene minner om Eisensteins film om den russiske revolusjon, med horder av unge menn som stormer frem. Det finnes ingen politistyrke som kan stanse dem, ganske enkelt fordi de ikke får lov til å ta i bruk de metodene som virker.

Det er utelukket, og de unge mennene vet at de har myndighetene på sin side, hvor absurd dette enn lyder.

Politiet er henvist til å spille en defensiv rolle. Begrense det verste skadeomfanget. Men politi som ikke får gjøre jobben sin, devaluerer og demoraliserer seg selv.

Derfor blir det færre av politifolkene som kunne gjort en forskjell. Som kunne vunnet krigen.

Også publikum ser dette. De ser at mobben får herje fritt.

Det kommer Melanchon og Insoumise til å benytte seg av i forbindelse med valget neste år. Dette er hans støt-tropper. Hvis ikke velgerne stemmer «riktig», vil han slippe dem løs.

Over hele Europa fratar ledere som Macron, Merz, Starmer, Frederiksen og Støre politiet og folket viljen til å stå imot. De har vært på vikende front de siste tretti år.

De ser hva som skjer med dem som forsøker å gjøre motstand: De stemples som ytre høyre, jevngodt med høyreekstreme, eller kanskje nazister.

Den politiske eliten løper en stor risiko. De polariserer en allerede polarisert situasjon og knebler opposisjonen med munnkurv og brunbeising.

Eliten vet at de kjøper seg tid.

Men det er mange variabler i regnestykket – en av dem heter Donald J. Trump.

For hver seier Trumps USA scorer, jo svakere blir Europa.

Trump er som kryptonitt på den europeiske eliten; den krymper.

Trump minner europeerne på hvordan ledelse og mandighet fortoner seg.

Jo flere jihad-angrep, desto svakere blir eliten.

Som i det gamle Rom spiller mobben en politisk rolle.

Den demonstrerer muslimenes makt. Det er risikosport, men så lenge den politiske ledelsen i landet ikke tør sette hardt mot hardt, vil staten bli svakere.

Alle ser hva som utspiller seg. De muslimske lederne kan stille krav – om flere fridager, om mer feiring av islamske høytider, om å få overta flere bygninger og gjøre dem om til moskeer.

Alt mens vandaliseringen av kirker og kristne symboler fortsetter.

Alt foregår på en scene med hele verden som tilskuere.

Men gauchistene – den ytre venstresiden – forstår ikke at de blottstiller og svekker sine egne samfunn. Da kristne symboler ble vanhelliget under åpningen av sommer-OL, forsto de ikke hvordan det slo tilbake på dem selv.

Historien om folkevandringene og vandalenes inntog er skrevet. Nå gjentar den seg, men blir ikke forstått.

Paris er som en beleiret by, og det er byens myndigheter som har trukket den trojanske hesten inn, vel vitende om hva den skjuler.

Historikere kommer til å undre seg: Hva var det som gjorde at de lot det skure og gå og ikke foretok seg noen verdens ting?

 

 

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.

Les også

-
-
-
-
-
-
-
-
-
-