Selv en av de våteste somrene i Bergens historie har ikke klart å redde kraftmagasinene i Sør-Norge fra å sette nye bunnrekorder. Dette til tross fortsetter nettoeksporten, og prisen går til himmels.

Denne sommeren er det blitt satt ny bunnrekord i sørnorske kraftmagasiner. I uke 37, som endte 13. september, lå den samlede magasinfyllingen på 55 prosent.

Magasinfylling i Sør-Norge, maks, min, median og årets fyllingsgrad. Kilde: NVE

Nye bunnrekorder er blitt satt siden uke 28 (6.–12. juli). Normalt skulle den samlede magasinfyllingen i Sør-Norge nå ligget på 83,8 prosent. Det negative avviket fra normal magasinfylling tilsvarer 16,6 TWh (milliarder kilowattimer).

Dette tilsvarer mer enn halvparten av årsforbruket til husholdningene i Sør-Norge, som i fjor havnet på 29 TWh.

Resultatet er en strømpris på over 150 øre kilowattimen, som går rett på bunnlinjen til næringslivet. Husholdningene er enn så lenge skjermet med Norgespris, som er blitt en ufrivillig erkjennelse fra regjeringen om at de fører en dysfunksjonell energipolitikk.

Rekordvått i vest

Særlig vestlendingene må undres over de lave nivåene i kraftmagasinene. Årets sommer har nemlig vært blant de mest regntunge i historien. Bergen har hatt den 12. våteste sommeren av 123 målinger i perioden 1904–2026. Men det var ikke nok til å få noe løft som monner i magasinene.

Riktignok har den våte vestlandssommeren gitt et løft i magasinene i region NO5, som er Vestland fylke sør for Sognefjorden. Men løftet kom fra rekordlave nivåer i uke 29. Nivået ligger på 64,9 prosent fylling, mot normalt 84,9 prosent for årstiden. På Østlandet (NO1) har magasinfyllingen ligget over minimumsnivå, men langt under normalnivå, 72,5 prosent mot 88,9 prosent som er normalt for sesongen.

Krise i sør

Men det som betyr noe for kraftprisen i Sør-Norge, er statusen for kraftregion NO2. Det er Norges viktigste kraftregion, som dekker Agder, Rogaland, Telemark og Vestfold. Her er magasinkapasiteten 34 TWh, som er dobbelt så mye som i NO2 og nesten seks ganger så mye som i NO1.

I NO2 går det mot kraftkrise, som i så fall blir en kraftkrise for hele Sør-Norge hvis det ikke skjer noe drastisk. Det vil medføre skyhøye strømpriser gjennom høsten og vinteren, med mindre det bøtter ned før nedbøren kommer som snø.

Her er magasinene under halvfulle, på 46,9 prosent, mot normalt 83 prosent for sesongen. Av et negativt magasinavvik på 16,6 TWh for hele Sør-Norge, står NO2 for 12,3 TWh.

Eksporten fortsetter

Den viktigste årsaken til den lave magasinfyllingen er eksportrekord. Forsyningssikkerheten har simpelthen blitt eksportert i fjor og i år, til vesentlig lavere priser enn dagens.

Bare i år har nettoeksporten fra NO2 til Kontinentet og Storbritannia vært 6 TWh pr. august. Men målt siden magasinfyllingen falt under normalnivå i slutten av mai i fjor, har nettoeksporten frem til og med august i år vært 20,9 TWh. Det tilsvarer mer enn det negative avviket fra normalnivået i de sørnorske kraftmagasinene.

Bruttoeksporten i perioden var svimlende 29 TWh.

Det betyr at det som kunne vært forsyningssikkerhet nå, ble eksportert for en billig penge i fjor.

Eksport – ikke utveksling

Siden kablene til Tyskland og England ble satt i drift i desember 2020 og oktober 2021, har henholdsvis 81 prosent og 91 prosent av flyten i kablene vært eksport fra Norge.

Statnett forhandlet i sin tid kontrakter med sine tyske og britiske motparter om å dele flaskehalsinntektene fra prisdifferansen over kablene 50/50, selv om premisset for kablene var det norske kraftoverskuddet og at det i praksis dreier seg om eksportkabler.

For hadde det bare vært utvekslingskabler, ville nettoeksporten ut av NO2 siden mai i fjor vært 20,9 TWh lavere. Strømprisen ville vært på nivået før kablene ble satt i drift, og Norge ville vært garantert forsyningssikkerhet inn mot vinteren. Og Norgespris ville vært unødvendig.

Men flertallet av Norges befolkning har stemt på høye kraftpriser for næringslivet og følgelig høyere priser generelt, ved å stemme på partier som Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, SV og MDG. For det kommer implisitt frem i deres partiprogram.

Kablene driftes i strid med konsesjonsvilkårene. Konsesjon ble gitt under forutsetningen om forsyningssikkerhet, der tysk kjernekraft og britisk kullkraft skulle balansere det svensk-norske kraftsystemet i hydrologisk tørre år.

Problemet er imidlertid at tysk kjernekraft og britisk kullkraft er avviklet. Dermed er det første og viktigste poenget med kablene slik det er beskrevet i konsesjonssøknaden, ikke lenger eksisterende. Dette er ingen løs påstand fra Document, men et dokumenterbart faktum.