Kjell Erik Eilertsen 
Regjeringen øker støtten til Norgespris med 10 milliarder kroner og skylder på at flere har benyttet seg av ordningen. Pengene hentet de imidlertid inn i fjor gjennom historisk høy krafteksport. Resultatet er lav magasinfylling som truer forsyningssikkerheten og sender markedsprisen til værs.
Forsyningssikkerheten i Sør-Norge er truet. Årsaken er lav magasinfylling og lite snø i fjellet. Den lave magasinfyllingen er en direkte følge av historisk rekord i krafteksporten i fjor, kombinert med lite nedbør. 2026 er så langt det tørreste året siden 2021. Kursen peker mot en ny kraftkrise.
Eksporterte forsyningssikkerheten i fjor
I løpet av juni kan det settes bunnrekord i magasinfyllingen. Det som kunne vært forsyningssikkerhet nå, ble eksportert i fjor. I tillegg er det lite hjelp å hente fra snøsmeltingen, fordi det er rekordlite snø i fjellet til å fylle kraftmagasinene med, etter en vinter med lite nedbør.
Hvis nedbøren uteblir, kan kraftkrisen være et faktum om en måned. Vi har allerede sett betydelig import av dyr kraft fra Kontinentet som har dratt kraftprisen til værs.
Utelatelsen
I revidert nasjonalbudsjett øker regjeringen støtten til Norgespris med 10 milliarder kroner.
– Det skyldes at flere nordmenn har benyttet ordningen, rundt en million husstander – og prisvekst på strøm, forklarer statsminister Jonas Gahr Støre til VG.
Men han nevnte ikke fjorårets historisk høye nettoeksport av kraft på hele 22,8 milliarder kilowattimer.
Helstatlige Statkraft, som står for om lag halvparten av norsk kraftproduksjon, fikk et resultat før skatt på 11,4 milliarder kroner i 2025. I tillegg kom provenyet fra grunnrentebeskatning av fylkeskommunale og kommunale kraftverk, som står for de neste 40 prosentene kraftproduksjon, samt fra Norsk Hydro Energi og mindre, private kraftprodusenter. I tillegg håvet Statnett inn flaskehalsinntekter på 13,3 milliarder kroner.
Dermed minner «støtten» som fremstilles som noe nytt og sjenerøst, om å gi noe med den ene hånden som de allerede har tatt med den andre.
Lav magasinfylling
Hver onsdag klokken 10.00 publiserer Norges Vassdrags- og Energidirektorat – NVE, magasinstatistikk. Den viser fyllingsgrad og hydrologisk status som til sammen utgjør potensialet i norsk vannkraftproduksjon fremover.
Neste måling, onsdag 13. mai, kan vise at kraftmagasinfyllingen i Sør-Norge er kommet enda et hakk nærmere sesongjustert bunnrekord.
Vedlagte figur viser NVEs magasinstatistikk, publisert onsdag 6. mai, for Sør-Norge – kraftregionene NO1, NO2 og NO5 sett samlet. Dvs. kraftregionene sør for Dovre og Sognefjorden.
Den røde kurven viser median magasinfylling gjennom året basert på historiske data siden 1990-tallet, målt i TWh på venstre akse.
De stiplede kurvene viser historisk maksimum og minimum fylling. Den grønne kurven viser magasinfyllingen gjennom 2025, mens den tykke sorte kurven viser utviklingen i årets magasinfylling.
Syklusen er at kraftmagasinene tømmes om vinteren gjennom høyt forbruk og lite tilsig av vann. Deretter fylles kraftmagasinene opp igjen gjennom snøsmeltingen og mindre forbruk. Vi står nå sesongmessig på bunnen av syklusen.
Rekordhøy nettoeksport
I 2025 produserte disse tre regionene 106 TWh – 66 prosent av Norges totale kraftproduksjon. 94 prosent av kraftproduksjonen i Sør-Norge kom fra vannkraft som er helt avhengig av fyllingsgraden i kraftmagasinene.
Netto krafteksport ut av NO2 (Sørvestlandet) til Tyskland, Storbritannia, Nederland og Danmark var 26,2 TWh. Total netto eksport var 22,8 TWh, som betyr at 3,4 TWh ble netto importert fra Sverige og overført til Kontinentet.
I siste statusrapport fra NVE lå magasinfyllingen 4,6 TWh under medianen. Det betyr at Norges nettoeksport av kraft i 2025 tilsvarte hele fem ganger differansen mellom nåværende magasinfylling og mediannivået.
Hadde Norge hatt en kraftpolitikk som gikk ut på å innføre eksportstopp når magasinfyllingen havner under medianen, ville magasinfyllingen i Sør-Norge ligget på medianen, og nettoeksporten ville fortsatt vært hele 18,4 TWh.
Lite snøsmelting
Hvis ikke den sorte kurven – årets magasinfylling – begynner klatreferden snart, vil den krysse den stiplede linjen og sette ny bunnrekord for sesongen. Det vil drive prisene ytterligere opp. Gapet mellom markedspris og Norgespris vil dekkes gjennom avsetningen i revidert nasjonalbudsjett.
Den eneste måten den kan klatre på, er gjennom snøsmelting og nedbør. Men den hydrologiske situasjonen viser at årets snøsmelting i fjellet blir beskjeden.
Følgende figur fra NVE viser snøens energiinnhold. De stiplede kuvene er historisk maksimum og minimum. Den heltrukne linjen i midten er medianen. 2025-kurven er den lyserøde, mens den tykke røde kurven viser årets energiinnhold.
NVE konkluderer gjennom denne målingen at potensialet som ligger i snøsmeltingen frem mot sommeren, er beskjedent.
Mye av fjorårets voldsomme krafteksport stammer fra snøsmeltingen og nedbøren i 2024.
Poenget med å ha kraftmagasiner som er møysommelig bygget opp i mer enn 100 år, var å lagre kraften for perioder med mindre nedbør. Gjeldende kraftpolitikk går ut på å basere forsyningssikkerheten på at det blåser på Kontinentet, og gasskraft.
