Tyskeren Manfred Weber (CDU), som leder Det europeiske folke­parti­et (EPP), den største gruppen i EU-parla­ment­et, tar nå til orde for at union­en bør skaffe seg sin egen hær og konstitusjon.

Det er i en felles kronikk med Forza Italia-politikeren Letizia Moratti i Torino-avisen La Stampa – en av Italias største – lørdag at Weber begrunner hvorfor EPP-gruppen, der Forza Italia og mange andre av de gamle høyrepartiene i Europa er med, ønsker seg en EU-grunnlov nå.

Bakteppet for utspillet er EPP-gruppens 50-årsjubileum, som lørdag ble feiret i Roma, og det på en symbolsk dato, all den tid 25. april 1945 var datoen for den endelige beseiringen av fascismen i Italia.

Weber og Moratti skriver:

Det å feire 50-årsjubileet til Det europeiske folkepartiet i Roma 25. april er ikke en retorisk øvelse, men en politisk handling: å vende tilbake til våre røtter for å forstå hvem vi er og hvor vi ønsker å gå. 25. april minner oss om hvor vi kommer fra. EPP minner oss om hvem vi er: arvinger til en erobret frihet, voktere av et oppbygget demokrati og ansvarlige for et Europa som må styrkes. Europa er det konkrete rommet for moderne demokrati, og derfor krever vi en ny konstituerende fase mot realiseringen av en europeisk grunnlov. Dette er vårt ansvar.

Moratti er tidligere statsråd i en av Berlusconis regjeringer, og har også vært borgermester i Milano, visepresident i regionen Lombardia der den nord-italienske metropolen, og dessuten sjef for allmennkringkasteren RAI. I dag er hun EU-parlamentariker, og hun sitter i et sentralt strategisk utvalg i Forza Italia.

EPP’s 50th anniversary in Rome on April 25 isn’t symbolic, it’s political. A return to our roots to shape the future. Guardians of freedom & democracy—we stand against extremism & must confront discontent for a stronger EU. My article with @letiziamorattihttps://t.co/wFesIvAfot pic.twitter.com/Vp0sFBdLTh

— Manfred Weber (@ManfredWeber) April 25, 2026

EPP-jubileet lørdag er lite dekket i europeiske medier, men italienske Il Giornale kan avsløre at Weber der uttrykte ønske om en EU-hær snarest:

EPP-leder Manfred Weber advarte om at med en felles europeisk hær er «krig i Europa umulig» og oppfordret til å opprette den umiddelbart. «Vi kan ikke gjøre dette bare på nasjonalt nivå,» sa han. «Jeg er overbevist om at mange unge soldater er mer fremtidsrettede i sin tenkemåte enn den politiske klassen, når det gjelder å forsvare Europa, ikke bare nasjonale grenser. Vi er stolte av sterke nasjonale hærer og nasjonale identiteter. Men i en verden med cyberangrep, hybridkrigføring og høye kostnader for moderne våpen, må vi bygge den europeiske forsvarssøylen.»

Forza Italias leder Antonio Tajani tok på sin side til orde for å fjerne vetoretten i EU:

I sin avsluttende tale nevner Tajani de reformene som er uunnværlige for å endre Europa: «Nok er nok med avstemninger som krever enstemmighet, det er en overdreven bruk av dem, vi har stått stille fordi Orbán sa nei til midler til Ukraina, så ble de vedtatt. Hvorfor feiret den italienske venstresiden Magyars seier? EPP vant også i Ungarn.»

Den ungarske valgvinner Peter Magyar var gjestestjerne på videolink under jubileumsfesten. I sitt innlegg foreslo han

å samarbeide for Europa, som «står overfor mange utfordringer», for å oppnå «et sterkere samarbeid og konkrete og troverdige løsninger».

For ham er det bare hvis «våre nasjonale oppgaver omsettes til felles europeiske tiltak», at Europa «fungerer best».

Flere av de prominente gjestene under EPP-jubileet ble lørdag også mottatt av paven, opplyser Il Giornale.

Etter Viktor Orbáns valgnederlag smir alliansen av Europas gamle høyrepartier mens jernet er varmt. Tajani, som er utenriksminister i Giorgia Melonis regjering, sa også at «vi er hverken MAGA eller venstreekstremister», en klar brodd mot Meloni, som har talt under CPAC, der MAGA-bevegelsen er sterkt representert.

Både denne uttalelsen og iveren etter å fjerne vetoretten i EU vitner om politisk avstand til hans egen regjeringssjef, som er motstander av ytterligere sentralisering av makt hos unionen.

Etter Orbáns fall er det interessant for EPP-gruppen å forsøke å presse Meloni til å dempe sin skepsis til Brussel, i et håp om å demme opp for den høyrepopulistiske bølgen, og Tajani bidrar i den grad han synes han kan tillate seg det.

Neste parlamentsvalg i Italia må holdes innen september 2027, og spørsmålet er hva som skjer med koalisjonen av Fratelli d’Italia (FdI), Forza Italia (FI) og Lega, som er sprikende i sine syn på unionen, idet FI er mest for og Lega mest imot, mens FdI befinner seg i en kjølig reservert mellomposisjon. På meningsmålingene er FdI klart størst med oppslutning på litt under 30 prosent, mens de to andre ligger på 7–8 prosent.

Det norske partiet Høyre er assosiert medlem av EPP.

Det er litt over tjue år siden første gang en EU-grunnlov ble foreslått, og det ble holdt folkeavstemninger om saken i Frankrike, Spania, Nederland og Luxembourg. Frankrikes og Nederlands nei stanset prosessen med EU-grunnloven, men mye av innholdet i den ble resirkulert i den såkalte Lisboa-traktaten, som ble vedtatt i 2007.