Ser man bort fra oljesektoren, er Grenland Norges industrisenter, og dermed også en nøkkel til å kutte utslipp av plantenæringen CO₂. Dette skrullete politiske prosjektet har industrigigantene Yara, Inovyn og Ineos stilt seg 100 prosent bak, i samarbeid med både politikere, NHO og fagforeninger. Men nå er det stopp.

Industrien rundt Herøya slipper ut rundt 1,3 millioner tonn CO₂ i et normalår, noe som er bagatellmessig i global skala og naturligvis helt harmløst. I årevis har imidlertid målet vært å «elektrifisere» driften, og en hel rekke «klimaprosjekter» er igangsatt. Allerede i 2024 skrev jeg om problemene dette medførte.

For å oppnå denne «elektrifiseringen», har Herøya fått reservert en kapasitet på rundt 730 megawatt strøm til sine til produksjonsanlegg, noe som tilsvarer strømbehovet til rundt 30.000 boliger. (!) Nå har styrerommene besluttet å terminere samtlige klimaprosjekter i Grenland, og sier fra seg reservasjonene for nettkapasitet. Dette er veldig gode nyheter for vanlige strømkunder.

Årsaken til kollapsen er lagdelt: Markedet blåser i dyrere «klimaprodukter». Rammebetingelsene er ikke gode nok, og subsidiene er langt fra høye nok. Og høye kraftpriser gjør at det ikke finnes utsikter til å gå med overskudd med disse prosjektene. Det siste er ekstra ironisk, siden Arbeiderpartiets prestisjeprosjekt «grønt industriløft 2.0» er basert på havvind, som nettopp fordrer mye høyere strømpriser. Støre-Røra klumser til alt han tar i.

Gode nyheter fremstilt som en ulykke

At norsk industri kommer seg ut av klimaboblen og realorienterer seg tilbake til normal drift og ekte økonomi, er egentlig veldig gode nyheter. Men ikke for propagandamaskinen NRK: Deres vinkling er å fremstille dette som en katastrofe og spre frykt om at 10.000 arbeidsplasser står i fare – uten å kunne forklare mekanikken bak den påstanden.

Sannheten er at klimapolitikken har vært den største trusselen mot Herøya, fordi den tvinger industrien vekk fra stabil og sunn økonomisk drift og påtvinger dem å bli et politisk laboratorium som går foran resten av verden for å skape klimaløsninger gjennom ny teknologi. Dette skaper enorme kostnader og problemer, uten fnugg av økonomisk uttelling i andre enden.

Vedtaket er naturligvis nok en katastrofe for de hellige «klimamålene», og NRK har klart å finne bekymrede stemmer: En av dem er lederen for Herøya Arbeiderforening (HAF), Roger Hansen. Han frykter dette er starten på slutten for flere tusen industriarbeidsplasser i Grenland.

– Dette er et skummelt signal. Jeg frykter at virksomheten flyttes til områder hvor de får tilgang på den kraften de trenger. Vi trenger handlekraft, ikke utredninger. Nå er vi nødt til å reagere og ta tak, så industrien vår overlever det grønne skiftet. Skjer det ikke noe i løpet av en femårsperiode, er jeg redd bedriftene flagger ut.

10.000 arbeidsplasser i fare?

For mennesker uten klima-tvangstanker er det vanskelig å følge logikken her, så la meg forklare: Fagforeningslederen tror at det foregår et «grønt skifte» der ute, og det gjør det ikke. Det har aldri vært mulig, men han tror på fullt alvor at andre aktører vil gjøre det motsatte av det lederne for Yara, Inovyn og Ineos nå gjør. Helt seriøst.

Da vil disse «andre aktørene» som har tilgang på kraft (som ikke finnes), vinne konkurransen om å utvikle «ny teknologi» (som ingen trenger) og ta over markedet med produkter som er «klimatilpasset» (som ingen har råd til).

Ikke le, for egentlig er det synd på Roger Hansen, som åpenbart ikke leser Document eller følger med på kollapsen i klimapolitikk over hele verden. Ikke minst etter at Trump terminerte hele tøvet i USA. At fagforeninger har omfavnet klimahysteriet, er kanskje det verste eksempelet på selvskading vi har sett i Norge.

Uansett bekrefter nå Yara-sjefen at det nå er full stopp i den planlagte elektrifiseringen av gjødselproduksjonen på Herøya. Men siden han snakker med NRK, lover han følgende:

– Vi arbeider med å finne løsninger på å avkarbonisere vår virksomhet i Porsgrunn. Den ambisjonen står ved lag. Vi kommer ikke til å del-elektrifisere, så vi må finne andre løsninger.

De gjør ikke det. Bare bullshit. Det er over, og alle i styrerommet puster lettet ut. Selv «klimasjefen», energiminister Terje Aasland, mener det var riktig av selskapene å trekke seg fra prosjektene, men han håper de kan gjenopptas i fremtiden.

Og der fløy en gris forbi – helt siden 2016 .

Kjøp «Et varslet energisjokk»!