Peder Jensen 
Den amerikanske teknologigiganten Google er et av verdens rikeste og mektigste firmaer. På Gromstul i Skien er Google i full gang med byggingen av sitt nye, store datasenter, som også skal bruke energikrevende kunstig intelligens (KI). Nå advares det om at innen 2028 må det bygges ut mer strømproduksjon i Norge om ikke de skal sluke all tilgjengelig energi i markedet. Dette melder NRK.
«Det er nå det grønne skiftet kommer og våre arbeidsplasser står på spill», sier Tor Morten Thorsen, leder av Herøya Arbeiderforening.
Fagforeninga på Herøya i Porsgrunn har invitert til møte om energisituasjonen i Grenland. De frykter at arbeidsplassene forsvinner. Nå krever de politisk handlekraft.
Fra Tyskland har Billfingers toppsjef tatt turen sammen med Yara-toppsjefen. «Denne fabrikken står for 20 prosent av gjødselproduksjonen i hele Yara. Faktisk 4 prosent av fastlandseksporten kommer fra denne fabrikken», uttaler Sven Tore Holsether, som er konsernsjef i Yara.
Han mener det er et felles ansvar for Yara, fagforeningene, politikere og lokalbefolkning å ta ansvaret om å bygge ut mer kraftproduksjon.
Samtidig vokser Google fram i nabobyen Skien. Nå byggetrinn én, men får de tilgang på mer strøm, kan de bygge videre.
Av Statnett har de fått innvilget tilgang på 240 megawatt til første byggetrinn, men har søkt om 840, og står i kø for dette.
Ifølge strømkø-listen til Statnett har Google søkt om 480 megawatt mer til sitt datasenter i Skien og 360 megawatt til et senter i Bjerkreim i Rogaland. Legger man det sammen med det selskapet allerede har fått av strøm, påpeker E24 at Google teoretisk sett kan beslaglegge rundt seks prosent av Norges strømproduksjon.
Det haster mer enn noen gang, mener Ådne Naper (SV). Han er hovedutvalgsleder for næring, industri og klima i Telemark fylkeskommune, og har regnet seg fram til en D-dag i 2028: Hvis det ikke bygges ut mer strømproduksjon innen da, vil datasentre sluke all tilgjengelig energi i området, viser hans beregninger.
Han lener seg til Statnetts statistikk for tilknytninger på nettet: «Basert på reservasjoner på nettet i dag og fem år fram i tid, vil datasentre sluke all tilgjengelig kraft i Grenland-Vestfold-området dersom det ikke kommer mer kraft inn på systemet». Det hevder Naper overfor NRK.
Energiminister Terje Aasland (Ap) er også opptatt av å få fortgang i kraftutbyggingen: «Vi jobber hver dag for at vi skal få nok kraft til de viktige industriregionene våre, ikke minst her i Grenland og på Herøya», hevder Aasland.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) innrømmet i 2024 til E24 at Norge har behov for mye mer energi. «Vi har kanskje tenkt at kraft, det har vi alltid nok av. For vi har lenge vært en overskuddsnasjon», sa han da. «Men nå begynner det å nærme seg at vi stanger i taket».
Han mente at det er krevende å skulle gjennomføre det grønne skiftet samtidig som man skal ha nok energi til norske arbeidsplasser.
«Omstillingsmålet er noe som gjelder hele økonomien. Jeg har sagt at vi skal klare å nå Paris-forpliktelsene våre i 2030. Det gjennomfører vi sammen med EU. Her er industrien del av et stort europeisk kvotesystem som skal bidra til det. Så må vi med alle andre aktiviteter i Norge – transport, avfall og landbruk – jobbe sammen for å få utslippene ned», hevdet Jonas Gahr Støre.
Høyres energi- og miljøpolitiske talsperson Nikolai Astrup uttalte i 2024 til E24 at energisituasjonen er prekær, og at det haster med å bygge ut mer for å gjennomføre omstillingen. «Vi trenger mer solkraft, mer vannkraft, mer vindkraft og mer energieffektivisering. Mer av alt».
Astrup hevdet at mangel på energi vil få dramatiske konsekvenser for folk og arbeidsplasser i Norge. «Uten tilstrekkelig kraft risikerer vi at bedrifter legger ned eller flagger ut. Det kan få store konsekvenser for lokalsamfunn i hele landet. I Europa er for eksempel en god del aluminiumproduksjon lagt ned, og den kommer neppe tilbake».
Kjøp «Et varslet energisjokk»!
