Onsdag 7. februar kunngjorde Google at de vil gjennomføre byggingen av et av verdens største datasenter på Gromstul, litt nord for Skien. Investeringsbehovet er beregnet til 6,8 milliarder kroner, og selv om Google kjøpte tomten på 2000 mål allerede i 2019, har beslutningen om bygging kommet først nå. Senteret skal stå ferdig i 2026 og sluke så mye strøm at det vekker store bekymringer. Med rette.

Naturligvis jubler lokalpolitikerne og MSM, for i byggeperioden kan opp mot 2000 personer sysselsettes, mens antall permanente arbeidsplasser blir på rundt 100. Hvor mange av arbeidsplassene som blir forbeholdt utenlandske spesialister og hvor mange som vil tilfalle lokale nordmenn, sier pressemeldingen ingenting om. Det som er sikkert, er at internett krever datasentre, og ett sted må de ligge. Så hvorfor akkurat Skien? Mens andre medier jubler, skal vi gi deg noen sammenhenger og bakgrunn for ettertanke.

«Gratis» grønnvasking gjennom dumme politikere

Google er et milliardkonsern som er opptatt av profitt, men som liker å fremstille det som om de er opptatt av planeten og grønne verdier – for dét er tross alt på moten nå. Selskapet har som selvpålagt mål å være «karbonfritt» i 2030, men selv om dette et teknisk umulig, er det viktig å grønnpynte seg for norske politikere, så man får alt man peker på av arealer og strøm. For skarve 100 arbeidsplasser.

Årsaken til at Google kommer til Skien, er at de er på jakt etter den norske vannkrafta – men dét skjønner ikke politikerne, for selv om de føler seg kompetente til å konstruere «fremtidens grønne kraftforsyning» gjennom sine vedtak og påfunn, så kan de ingenting om strøm eller realfag, og denne dumskapen kan utnyttes til profitt.

Smarte businessfolk utnytter dumme politikere maksimalt 

I tidligere tider har myndighetene krevet at kraftkrevende industri også bekoster byggingen av nye kraftstasjoner, slik at skattebetalerne og samfunnet ikke blir direkte skadelidende. Og da mener jeg skikkelige kraftstasjoner som kan forsyne industrien året rundt i sanntid, og ikke pynte-kraftverk som leverer nok strøm av og til på papiret.

Da Google åpnet sitt danske datasenter i Fredericia i 2020, investerte konsernet tungt i fem solcelleparker som «forsyner strømnettet med mer strøm enn datasenteret trenger». Denne reklamen var bra nok for grønne politikere, men solparken driver ikke datasenteret. Den er bare til pynt, for hva ville skje med datamaskinene når sola går ned?

Et av de aller viktigste kriteriene for å drive et datasenter, er dønn stabil, garantert strømforsyning 24/7/365, og Google i Danmark er drevet av overføringskabler fra Tyskland og Norge, som resten av Danmark. Men EUs stadig mer kaotiske energisektor blir altfor risikabel for dette nye datasenteret  – og derfor kommer Google til Skien: for å snylte på norsk vannkraft og dra nytte av dumme norske politikere.

Google forstår at norske politikere er så tette i pappen at de kunne solgt inn et solkraftverk i vinterland for å drive verdens største datasenter. Men Google-ledelsen er smartere enn dét! De utnytter dumskapen til å slippe å bygge noe som helst av kraftverk: Datasenteret i Telemark skal nemlig drives av vindkraft fra Rogaland – i hvert fall på papiret.

En strømsluker kamuflert med grønn tåke

Allerede i 2017 inngikk Google en såkalt langsiktig kraftkjøpsavtale (PPA) med Tellenes Vindkraftverk i Sokndal og Lund kommuner i Rogaland. Dette ble bygget i 2017 og har en produksjonskapasitet på 160 MW, som tilsvarer omtrent kapasiteten til Alta-kraftverket – men kapasitet og produksjon er to veldig forskjellige ting:

Et Alta-kraftverk er en slags «standard» for norske kraftverk, og er på 150 megawatt effekt. Den store forskjellen på et vannkraftverk og et vindkraftverk er at vannkraftverket KAN levere 150 megawatt når som helst, døgnet rundt, på kommando. Et vindkraftverk kan bare levere 150 megawatt når det blåser jevnt og akkurat passe og alle møllene er operative og fungerer optimalt. Det skjer nesten aldri. Og når det skjer, varer det ikke lenge.

Til pressen sier Google at denne kraftavtalen skal «bidra til vår ambisjon om karbonfri energibruk hele døgnet i regionen.» Dette er en bløff, som alt annet i det grønne skiftet: PPA-avtalen garanterer nemlig Google billig strøm døgnet rundt – men den garanterer ikke at strømmen kommer fra vindkraftverket. Den garanterer bare at det vil komme så mye strøm som Google måtte trenge.

Det er nemlig umulig å se forskjell på grønne og vanlige elektroner i strømnettet. Der er alt blandet med alt, fra alle kraftverk. Mesteparten er elektroner fra Norges mange vannkraftverk, og det er dette Google er ute etter. Derfor kommer de til Skien.

Alle med litt IQ skjønner at et vindkraftverk ikke kan drive et datasenter. Da ville ukjente mengder strøm komme og gå helt vilkårlig etter vindkast, bris, storm eller stille, og man ville ikke få gjort noe annet enn å restarte datamaskinene etter siste strømbrudd – så vindkraftavtalen er bare til pynt. Det eneste den gjør, er å sikre Google vannkraften din billig – så mye de måtte ønske, i minst 12 år fremover.

Hvor mye strøm er det snakk om?

Slik det ser ut nå, har Google fått reservert en nettkapasitet til et strømforbruk på 2 TWh gjennom hele året, men dét er bare starten. Det nye datasenteret har meldt inn et strømbehov på 860 megawatt. Selskapet skriver i dagens melding at de har fått tildelt 240 megawatt for den første fasen, som tilsvarer utbygging av nesten to nye Alta-kraftverk. Men de kraftverkene vil aldri bli bygget.

Bare så du skjønner problemet til fulle: Googles nye datasenter skal i starten sluke 2 TWh årlig, men det kan bli til  7 TWh fullt utbygget. Til sammenligning er årsforbruket for hele Stor-Oslo per i dag på rundt 18 TWh – som utgjør rundt 15 prosent av årsforbruket i Norge. Googles datasenter skal altså øke strømforbruket i Norge med nær seks prosent om bare to år.

Og som ikke dét var nok: Yara hevder at de trenger rundt 4,4 terawattimer strøm årlig til såkalte klimakutt ved sitt ammoniakkanlegg på Herøya i Porsgrunn, for nå er det «grønt industriløft» for alle pengene dine, og i stedet for hydrokarboner skal fremtidens skip drives av hypergiftig ammoniakk, laget av strøm.

Norge fosskoker av «grønne industriprosjekter» som trenger like vanvittige mengder strøm som de trenger klimasubsidier. Men samtidig skal ingen nye vann-, gass- eller kjernekraftverk bygges. Gjett hva dét vil gjøre med strømprisene? Du er under angrep fra egen regjering.

Mer «fornybart» – fortere!

Ingen grunn til uro. Løsningen på denne floka har nemlig geniene i regjeringen Støre presentert i 2022: Hurtig utbygging av 30 gigawatt havvind innen 2040. Dette «hårete målet» omfatter utbygging av om lag 1500 vindturbiner på havet der det ikke finnes natur å ødelegge (ironivarsel).

Denne kjempesatsingen skal kunne levere rundt 120 terawattimer (TWh) strøm per år, som er nær en dobling av Norges kraftforsyning, og simsalabim, så er det plass til mange flere slike datasentre. Det er bare noen store problemer med Mikke Mus-tallene til Støre:

A: Tallene kommer fra reklamen til vindkraftselgerne: Anslaget er basert på 4000 timers full driftstid per år, som tilsvarer strømproduksjon 45 prosent av tiden. Det riktige tallet er 26–30 prosent. Vindturbiner trenger mye vedlikehold, og leverer bare som lovet når det blåser akkurat passe. Som regel leverer de mye mindre, eller ingenting, i tilfeldige «støt» og store variasjoner over minutter, timer og dager. Ingen industri i verden kan baseres på dette tøvet.

B: Strømmen blir ekstremt kostbar: Alle tall tyder på at vindturbiner på land har store problemer med å gå med overskudd uten en strømpris på nærmere 3 kr/kWt. Å bygge turbinene på havet øker bygge- og driftskostnader dramatisk, og forkorter levetiden vesentlig. Dermed er det vanskelig å tenke seg at havvind vil gå med overskudd uten en strømpris på 6 kr/kWt.  De som selger vindturbiner, er naturligvis desperat uenige i dette.

C: Det er DU som skal betale for alt sammen: I stedet for at politikerne forlanger at Google finansierer og bygger sitt eget gasskraftverk ved siden av datasenteret, (som ville være det eneste fornuftige i oljelandet Norge, selv om tyske gasskraftverk da ville fått litt mindre råvarer å rutte med), så slipper de å bygge noe som helst. I stedet skal DU betale for at vindkraftindustrien ødelegger norsk natur med vindturbiner som aldri vil klare å forsyne datasenteret med nok strøm, uansett hvor mange de bygger.

En satsing som vil skape store problemer

Ordfører Marius Roheim Aarvold i Skien sier til NRK at etableringen vil være et viktig bidrag til regionen i form av styrket digital infrastruktur, nye arbeidsplasser og ny kompetanse, og han er stolt over å ha blitt valgt av Google som vertskap for deres store satsing i Norge. Norske politikere er nemlig positive, men enkle skapninger.

Sannheten er at krafta som Google har kjøpt rettighetene til, leveres etter kontrakten uansett hvor den måtte komme fra, og per i dag finnes ikke den krafta. Det er ikke Googles problem. Sannsynligvis må den importeres fra tysk kullkraft – men det bryr jo ikke Google seg om. På papiret er de grønne, og alle problemer som tårner seg opp, vil kamufleres med politisk bullshit-bingo, visjoner og PR.

Støres «havvindeventyr» vil mislykkes (som alt annet han gjør), siden kostnader og folkelig motstand nå er i ferd med å underminere hele planen. Og uansett hvor mange møller man bygger, så kan de ikke holde et datasenter operativt. For dette krever backup-kraftverk for kalde og vindløse netter og vintermåneder. Og hvis man bygger de backup-kraftverkene som kan levere strøm 24/365 – hva skal man da med vindturbinene?

Backup-kraftverkene blir aldri bygget

Digitaliseringsminister Karianne Oldernes Tung (Ap) forteller til NRK at hun ofte bruker å si at hennes jobb er å bygge landet på nytt med digitalisering.

– I dag føler jeg virkelig at jeg får bidra til det. Vi trenger datasentrene. Regjeringen vil styrke den nasjonale datalagringsevnen.

Dette viser koko-faktoren til regjeringen, for dette datasenteret er eid av utlendinger, drevet av utlendinger, for å styrke et privat, utenlandsk selskap sin datalagringsevne for hele verden. Norge får alle byrdene og kostnadene i bytte for 100 små arbeidsplasser.

I stedet for å bygge nye kraftverk, er planen til Støre å bygge enda mer «fornybart», fordi fornybart-selgere sier at dét er lurt. De er også utlendinger, pengene går til utlandet, og også her sitter Norge med byrdene og kostnadene.

Ifølge fornybart-parasittene blir det ALDRI nok vindmøller, og dermed blir kraftmangelen større og større jo mer fornybart man bygger. Til slutt ender det med strømkollaps, utkoblinger og vanvittige strømpriser. Som du bare så vidt har begynt å merke. Det blir mye verre.

Men dét bryr ikke Google seg om. De har gjort et kupp for sin globale datalagring, så dette datasenteret blir nok mer virkelig enn verdens største datasenter i Ballangen i 2007. Kraftbransjen bryr seg heller ikke, for jo høyere priser, desto mer profitt. Politikerne få noe å skryte av. Og vindkraftselgerne? De får solgt enda flere vindmøller.

Alle vinner! Foruten DU, da, men hvem bryr seg om deg? Prøv å google dét, du.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.