Det er nå økende bekymring for at norske forbrukere og bedrifter snart kan komme til å mangle strøm. Nylig vedtok et knapt flertall på Stortinget å la Equinor gå videre med det svært energikrevende prosjektet på Melkøya i Hammerfest. En rekke partier har ønsket å reversere prosjektet til 15 milliarder kroner. De frykter mangel på elektrisitet og dyr strøm i Nord-Norge.

Det er ikke klart hvordan man skal skaffe nok strøm til dette. Gunnar Birkeland, administrerende direktør for Source Galileo Norge og styreleder i Goliatvind, sier at med milliardstøtte fra staten kan et dyrt havvindprosjekt utenfor Hammerfest levere ti prosent av strømmen Equinor trenger for å elektrifisere gasskraftanlegget på Melkøya.

Men det kan komme mange flere strømslukende prosjekter hvis Norge skal nå klima- og industrimålene sine. «Jeg frykter at Melkøya bare er starten», uttaler Marius Arion Nilsen (FrP) til E24.

Dyrt havvind-prosjekt utenfor Hammerfest kan levere noe strøm til Melkøya

Næringslivet melder om stort strømbehov til datasentre, oljebransje, transport og tradisjonell industri. Norge bruker for tida opp mot 140 terawattimer (TWh) strøm i året, og har om lag 18–20 TWh i overskudd. Ønskene er mye større.

«Alle kan ikke få strøm. Det er ikke nok tilgjengelig», sier Nilsen.

Men dagens regler sier at nettselskapene skal tilby strøm til alle modne prosjekter som ønsker det. «Dette kommer til å bli en gigantisk utfordring. Det vil bli problemer og konflikter over hele landet», tror Nilsen.

NHO-sjef Ole Erik Almlid mener mange politikere ser ut til å ha glemt at industri- og klimasatsinger krever mer energi. Han peker på at flere grønne satsinger har strandet.

Marius Arion Nilsen foretrekker å redusere utslippskravene til oljebransjen og CO₂-avgiften og dempe Norges klimamål, men der står Fremskrittspartiet ganske aleine. Flertallet på Stortinget ønsker så langt store klimakutt. Det kan kreve mye strøm.

«Skal man følge regjeringens planer, må det bygges ut masse vindkraft over det ganske land. Det er stor motvilje mot det», sier Nilsen.

«Melkøya-saken er unik, men jeg er helt sikker på at det vil være konflikt om kraft og industri fremover», uttaler statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) i Energidepartementet til E24.

Sæther går ikke med på at klima- og energipolitikken er urealistisk, selv om foreslåtte klimatiltak ifølge NVE forutsetter langt mer strøm enn Norge produserer i dag.

Hun peker på at kommunene har fått mer makt over vindkraften, og sier at regjeringen Støre ønsker økt utbygging av vindmøller, men på lag med folk.

Elektrifisering og klimatiltak bidrar til å øke strømforbruket til olje- og gassbransjen kraftig. Samtidig skal bilparken elektrifiseres som en del av det grønne skiftet.

Norge eksporterer også strøm til land som Tyskland, og eksporten var rekordhøy i 2024. Totalt ble det da sendt 32 TWh ut av landet. Samtidig var importen på 14 TWh. Til sammenligning har Oslo et årlig energiforbruk på 14 TWh. Strømutvekslingen gir store inntekter for Statnett, som eier kablene.

Utenlandskablene har vært politisk kontroversielle lenge. Investor Øystein Stray Spetalen er blant dem som har advart mot utenlands­kabler, og kalt norsk energi­politikk naiv og kortsiktig.

Næringslivsleder og tidligere Yara-sjef Thorleif Enger advarte i Dagens Næringsliv i 2022 mot elektrifisering av oljeplattformer og utenlandskabler. Han fryktet at Norge har begått en stor strategisk feil. Tidligere hadde nordmenn rikelig tilgang på billig strøm:

«Men den konkurransefordelen er vi nå i ferd med å skusle bort. Den kraftige økningen i eksport via kraftkabler til Tyskland og Storbritannia gjør at de dyre energiprisene i EU importeres til Norge og det nasjonale kraftoverskuddet spises opp. Troikaen Statnett, Statkraft/kraftselskapene og kraftkommunene har i for stor grad fått legge premissene for krafteksport. Konsekvensene for norsk industri og norske forbrukere synes tilsidesatt. Eksportinntektene er langt mindre enn de høye kostnadene som påføres norske forbrukere og norsk industri, med tapte muligheter for verdiskaping».

Statnett mener det haster med nye kraftlinjer, datasentre gir økt strømforbruk

Googles datasenter i Skien kan sluke all energi i området innen 2028

Det bygges også nye datasentre, som krever mye elektrisitet, men gir et begrenset antall arbeidsplasser eller skatteinntekter tilbake. Kinesiske TikTok trenger om lag én TWh til sitt datasenter i Hamar og Løten.

Den amerikanske teknologikjempen Googles datasenter i Skien skal ha inntil 2,1 TWh i første omgang, og skal blant annet bruke norsk strøm til svært energikrevende kunstig intelligens (KI). Nå advares det om at innen 2028 må det bygges ut mer strømproduksjon om ikke Google skal sluke all tilgjengelig energi i regionen.

Med elektrifisering av Melkøya, eksport til Tyskland, grønt skifte, klimapolitikk og datasentre for Google og TikTok, kan vannkraftlandet Norge snart risikere å stå overfor en knapphet på strøm.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!