Det er nesten så man må gni seg i øynene når man leser de ferske tallene fra Tyskland.

Etter tiår med hodeløs naivitet og en moralisme som har kvalt ethvert tilløp til fornuftig debatt, våkner altså tyskerne opp til en virkelighet vi andre har sett komme i ekspressfart. Nå sitter de der med Friedrich Merz i spissen og en befolkning som plutselig har «oppdaget» at kapasiteten er sprengt.

Vi snakker selvsagt om innvandring, og nå i hovedsak fra Iran. Tre av fire tyskere sier nå rett ut at de ikke klarer mer.

Dette er de samme menneskene som for ikke lenge siden sto på togstasjoner og klappet for alt som kunne krype og gå over grensen. Vi som advarte, ble møtt med hån og merkelapper. Angela Merkel og hennes disipler i det norske politiske miljøet forkynte med religiøs overbevisning at dette var «ressurser» vi hverken kunne eller burde få nok av.

Det var Merkel som i sin tid proklamerte sitt berømte «Wir schaffen das»: – Dette klarer vi! Hun sto fjellstøtt i troen på at Tyskland var sterkt nok til å absorbere millioner, og hun sparte ikke på de svulstige beskrivelsene. Hun kalte innvandringen for en «sjanse for i morgen» og hevdet at land som tar imot flyktninger «alltid har dratt nytte av det, både økonomisk og sosialt». Hun snakket om menneskene som kom som verdifulle ressurser som skulle sikre Tysklands fremtid.

I Norge satt våre egne politikere og nikket ivrig. De messet om det flerkulturelle berikelsesprosjektet og stemplet alle kritiske røster som uanstendige. De som pekte på de åpenbare problemene med integrering, kriminalitet og kulturelle kollisjoner, ble skjøvet ut i mørket.

En syrisk migrant tar en selfie med Angela Merkel. Arkivfoto: AP/Michael Sohn/NTB

Men nå når regningen faktisk skal betales, og krigen mot Iran sender nye bølger mot Europa, får pipen en annen lyd. Plutselig er ikke disse «ressursene» så kjærkomne lenger. Plutselig ser selv sosialdemokrater i Tyskland at dette bærer galt av sted. Hvor ble det av de store ordene? Hvor ble det av den grenseløse viljen til å ta imot alle som trengte det?

Hvis det stemmer at dette er en berikelse og en nødvendig ressurs, slik vi fikk høre dag ut og dag inn fra Berlin og Oslo, så burde de jo juble nå. Hvorfor stoppe på 73 prosent skepsis? Hvis dette er så positivt for økonomien og samfunnet, bør Tyskland og Norge kjenne sin besøkelsestid og ta inn noen millioner til med det samme.

Skal vi ikke bli skikkelig «ressurssterke» land?

Det er en ufattelig arroganse som utvises av de styrende klasser. Først inviterer de til fest, og når nabolaget brenner og huset er fullt, later de som om de er overrasket over situasjonen. Sannheten er at advarslene var mange og tydelige, men for de politiske elitene var det viktigere å føle seg gode enn å styre landene sine ansvarlig. Nå sitter de med fasiten, og den er hverken vakker eller spesielt ressurssterk.

Det er til syvende og sist befolkningen som må leve med konsekvensene av deres ideologiske skylapper.

Å forvente en unnskyldning eller en innrømmelse fra disse politiske broilerne om at de tok feil, det kan man bare skyte en hvit pinn etter. Det er ikke slik de er opplært. Tvert imot så får vi nå høre at vi ikke kan ta imot så mange flere innvandrere, som om dette er noe de selv har kommet frem til på bakgrunn av en feil som andre har gjort.

Men feilen er deres egen, og ikke minst den delen av befolkningen som stemte på disse partiene som ønsket en hodeløs innvandring i solidaritetens og godhetens navn. Dessverre må de som for lenge siden forsto at dette ikke ville gå bra, være med på å ta straffen.

Men det er jo slik sosialisme fungerer i praksis, så man får egentlig bare det man fortjener.