Stavanger Aftenblads Sven Egil Omdahl mener danskene er blitt gale. Han kan ikke få fullrost Angela Merkel og Tyskland som tar imot 800.000 migranter i år. Eller Sverige som tar minst 80.000. Omdahl ønsker at Norge strekker seg mot deres eksempel.

I respekt for det beste i den europeiske sivilisasjon bør vi ignorere de gale dansker og i stedet følge Sverige og Tyskland, i det minste på ett punkt: Regjeringen bør instruere utlendingsmyndighetene om ikke å sende syriske flyktninger til Italia, Hellas eller andre førsteland, hvis de først har klart å komme seg til Norge. Det kan føre til at flere enn de avtalte 8000 kommer, men som Frankrikes president, François Hollande, sa mandag, etter et krisemøte med Angela Merkel: Det finnes eksepsjonelle øyeblikk i Europas historie. Dette er et slikt øyeblikk.

I slike øyeblikk gjelder det å være på den riktige siden av revnen.

Hele det norske medie-Norge befinner seg på Sverige og Tysklands side av revnen.

Men neppe det norske folk. Oslo var mandag 31. august en tungsindig by. Nå har nordmenn vært flinke i flere år og uten å mukke godtatt at hovedstaden blir pilotprosjekt for det nye Norge, der innfødte nordmenn er redusert til en birolle. De siste ukene har de fått høre at dette bare er begynnelsen. For noen måneder siden snakket Jonas Gahr Støre om dugnad. Nå er det blitt til en varig krise, som vi er forpliktet til å ta vår del av ansvaret for. Men hvis dette bare er begynnelsen, hva da med fortsettelsen?

ANNONSE

Mediene og politikken vil ikke vedkjenne seg noen samtalepartner som motsier en slik oppfatning. De gjøres i stedet til trollene på Heddalsskogen. Per Sandberg skulle vært deltaker i en debatt i Dagbladet TV fra Studenterlunden mot Audun Lysbakken. Som introduksjon lot Dagbladet Elin Skybakmoen fremføre Raga Rockers «Er det ikke deilig å ha noen å hate». Sandberg fikk nok og forlot scenen. Likevel forstår hverken Dagbladet eller Lysbakken noe.

Sandberg har vært punchball lenge nok. Uansett hva han sier vil han bli fremstilt som ond.

Frelse

68’erne ser sin siste sjanse i folkemassenes bevegelse fra krig og elendighet til det rike nord. Deres siste innsats før de rir inn i solnedgangen er tilfredsstillelsen av å ha nedkjempet en innbilt høyreside. At dette er blitt flertallet av befolkningen bryr de seg ikke om.

Angela Merkel møter kalde skuldre både i London, København, Helsinki og andre velstående hovedsteder. Revnen går på kryss og tvers i EU, og ble bare bredere av kommisjonens forsøk på få til en felles politikk, med kvoter for hvert land.

De kaster seg ut i migrantbølgen og krever at alle skal gjøre det samme.

De nøler forståelig nok. Da skrus volumet opp.

Flyktninghjelpens Liv Tørres var på radioen i morges og gikk inn for at flyktningene/migrantene må få lov til å bosette seg hvor de vil. Det er det Sverige har gjort og de har mistet kontrollen. Migrantene vil bo i sentrale strøk hvor deres landsmenn bor. Det gir økt press på boligmarkedet, skaper ghettoer og myndighetene aner ikke hvem som bor hvor. Et tyvetall mennesker kan være registrert på samme adresse.

Forslaget er som skreddersydd hvis man ønsker at myndighetene skal miste oversikt og kontroll. Kanskje er det det Tørres og Flyktninghjelpen ønsker?

Utpressing

image

Norske medier driver emosjonell utpressing av regjeringen og folket. Alt som kan nyansere bildet blir skrellet vekk. Alt som setter spørsmål ved kapasitet og antall, eller ressurser.

Det er som om mediene og venstresiden ønsker at samfunnet skal bryte sammen. For noen på venstresiden har det lenge vært en drøm. Utopi gjennom kaos og sammenbrudd. Med folkevandringene har de fått sjansen.

Lars Olsen heter en dansk sosialdemokrat som skriver i Jyllands-Posten. Han hører fortsatt til på venstresiden. Likevel kan han slå fast det opplagte:

Nu er udlændingepolitikken igen øverst på dagsordenen. Vi oplever det største pres på Europas grænser siden 1945. Baggrunden er to forskellige kriser, der ofte blandes sammen: en regulær flygtningekrise som følge af den endeløse borgerkrig i Syrien og andre konflikter i Mellemøsten. Læg dertil det, der bør kaldes ved rette navn: folkevandring. Det gælder især mange af de afrikanere, der i disse år søger mod Europa i jagten på et bedre liv. Ganske forståeligt – hele verden kan bare ikke bo her!

Blottet for common sense

Her har man i det minste et utgangspunkt for diskusjon. Men ikke med Omdal. Han legger opp til at man har som premiss at man kobler ut vettet.

Tirsdag kjørte jeg gjennom Nord-Tyskland. Alle de lokale radiostasjonene var fulle av bekymring over de nattlige angrepene på asylmottak. Ingen problematiserte at det samme dag var blitt kjent at Tyskland legger hele Dublin-forordningen til side, og lar alle syriske flyktninger søke asyl, selv om de skulle være registrert i et annet europeisk land. Tyske soldater jager ikke båtene tilbake, de bygger asylmottak i parkene. Det var som om de flate landskapene i Brandenburg, Mecklenburg og Schleswig antok en humanistisk form. Vakre Tyskland.

Hvis det er «vakkert» at Tyskland tar imot 800.000 på ett år er man del av en St.Veits-dans, en politisk vekkelse: Omdal gleder seg over at hele verden kommer til Europa. Hvor lenge kommer gleden til å vare? Eller er det Europas gamle dødsdrift som driver ham og hans likesinnede?

Med danskene kan man tale sammen.

Men det kan man ikke med en type som Omdahl. Den revnen han omtaler er religiøs og irrasjonell. Den tåler ikke motstand, den tenker i lys og mørke.

En sint hvit mann

Omdal minner mistenkelig om en av stereotypene mediene har laget av «sinte, middelaldrende hvite menn».

De later som om de er rasjonelle, men ville aldri finne på å gi oppslag som dette:

Kristeligt Dagblad bragte i sidste uge den mest sensationelle nyhed vedrørende flygtninge, nemlig at de seks stenrige Golfstater tilsammen kun har modtaget 138 flygtninge. Ja, kære læser. Jeg har ikke glemt nogen nuller!

Hovedparten af flygtninge er muslimer og mange arabere. Golfstaterne er derfor et naturligt sted for disse mennesker at flygte til, da de her, modsat i Europa, sprogligt og kulturelt hurtigt og gnidningsløst kan integreres. Og Golfstaterne med verdens rigeste land Qatar i spidsen har rigeligt råd til at bygge asylcentre og udbetale kontanthjælp.

Hvorfor er det, at disse stenrige arabere ikke ønsker at hjælpe sine egne? Var det nordmænd eller svenskere på flugt, ville alle danskere naturligvis hjælpe til. Det er helt naturligt at hjælpe »sin familie«. Men denne moral gælder tilsyneladende ikke hos visse arabere. De vil hellere shoppe rundt i London, hvor Hellerup-ugen for Qatar lige er overstået med pizza i Harrods med kaviar og hummer og behandle filippinske arbejdere i hjemlandet som slaver.

Europa revner, heter Omdals artikkel. Det er hodene til 68’erne som ikke tåler virkeligheten.

Vi andre kjenner ikke en slik luksus. Vi må forholde oss til den eneste vi har.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629