Fra to hold – EU-parlamentet og Sveriges Stefan Löfven – kommer samme forslag: Mennesker skal ikke lenger søke asyl i enkeltland, men i EU. Søknadene behandles av EU sentralt, som deretter bestemmer fordelingen. De landene som ikke vil delta må regne med ikke å få delta som fullverdige medlemmer av Schengen-systemet, med åpne grenser innad.

Det er Alf Bjarne Johnsen i VG som skriver dette.

Utenriksminister Børge Brende sier at Norge ikke har tatt stilling til forslaget, men han er kjent med det. Han kan heller ikke gi det sin tilslutning før det er behandlet i regjeringen og Fremskrittspartiet vil trolig ha motforestillinger. Men ut fra det statsminister Erna Solberg og Brende har sagt tidligere, kan man slutte seg til at Norge gjerne blir med i en slik ordning. Regjeringen har ved flere anledninger uttrykt at flyktningkatastrofen kun han håndteres på overnasjonalt nivå, ved at alle tar ansvar.

– Det norske synet er at de europeiske landene må bli enige om en mer rettferdig ansvarsfordeling. Vi kan ikke ha det slik at noen få land tar det største ansvaret med asylsøknader, mens andre land knapt tar imot noen, sier Brende til VG.

Men dette er en politisk ensidig bruk av ordet ansvar. Det er Angela Merkels definisjon av «ansvar». De sentral- og østeuropeiske landene har en helt annen definisjon. Den tar utgangspunkt i ansvaret overfor egne borgere. De har hverken ressurser eller ønske om å bli et multikulturelt samfunn slik Vest-Europa er blitt, med alle de problemer det fører med seg. De ser hva som skjer i Paris og Brussel og ser sammenhenger som EU og Angela Merkel benekter.

ANNONSE

Med ansvar mener EU og Merkel ansvar overfor alle verdens nødstedte, basert på konvensjonene som overordnet interessene til nasjoner og deres innbyggere. De har opphøyet rettighetene til kvasireligiøse evangelier.

Dette er en norsk borgerlig regjering med på. Det er helt i tråd med hva nåværende utenriksminister mener og hva leder for Arbeiderpartiet mener. Begge har fortid som generalsekretærer i Røde Kors. Det er den humanitære ånd som har overtatt politikken.

Helt siden systemet ble sprengt i fjor, har EU, Merkel og Löfven sett seg om etter en løsning på deres premisser. De opplevde å bli isolert i Europa. Hverken Frankrike eller Storbritannia (sistnevnte står utenfor Schengen) ønsket å delta i migrasjonsrusen. Det var Merkel og Löfvens show.

stefan.löfven-knarvik

Foto: Thomas Knarviks strek sier noe om Stefan Löfven som er vanskelig å sette ord på. Det finnes ikke i noen avis. Journalistene har mistet språket. Men borgerne vil gjenkjenne uttrykket: Munnen som en strek, nesen, hodeformen. Vad då for kris?

Merkel har inngått en avtale med Tyrkia som kan gi en midlertidig respitt, men hun trenger også en løsning innad. Hvis Erdogan sikrer yttergrensene og blir EUs vaktpost, riktignok en dyr vaktpost  – han fikk 6 milliarder euro og visumfrihet for 75 millioner tyrkere – kan Merkel med Löfven på slep banke gjennom en felleseuropeisk løsning.

Det skjer på samme måte som EU-eliten har gjort gang på gang: Man utnytter en krise til å tvinge frem enda mer konsentrasjon av makt og overnasjonalitet. Innvandring og asyl er et stort felt, som binder opp store ressurser, og er blitt politisk høysensitivt. Hvis EU sentralt kan sikre seg kontrollen, og både bestemme hvem som får asyl og fordelingen på landene, vil EU ha scoret en stor seier og tatt nok et skritt mot et føderativt Europa.

Norge er formelt ikke med i EU, men både Høyre og Arbeiderpartiet ønsker at Norge skal delta i byrdefordeling som det så fint heter. Er ikke fordeling selve kjernebegrepet i sosialdemokratiet? Vi har når det kommer til stykket ikke noe valg hvis vi ønsker å forbli trofaste mot hvem vi er, og hva den norske modellen bygger på. Slik blir det utlagt.

Humanismen har erstattet politikken når den pålegger oss et spor som er hevet over folkelige beslutninger. Dette er en konsekvens av at Den europeiske menneskerettskonvensjon er hevet over norsk lov. Den går foran og det er også innskrevet i Grunnloven: Stortinget kan ikke vedta lover som strider mot EMK. Da kommer domstolen i Strasbourg og Thorbjørn Jagland. Det er slik arkitektene bak EMK ønsker det skal være: Nasjonene og deres parlament skal være «sydd inn» i menneskerettighetstankegangen og reglene, slik at de ikke har noe handlingsrom.

Det som kalles rettsliggjøring av politikken – slik konvensjonene legger opp til – får dyptgripende konsekvenser på asylområdet, rett og slett fordi det handler om demografi, om hvem som bor i et land, hvem som utgjør «folket». Man bør kanskje ikke si «folket», men folkene, for det vil være mange folk og de vil ikke nødvendigvis ha så mye til felles. De vil leve i sine egne verdener. Dermed forsvinner mye av forutsetningen for demokratiet slik det har utviklet seg i Europa. Politikken vil gå over til å bli kamp, hvis den da ikke overtas av en elite som «vet best».

børge.brendeFoto: Humanismen er en teflondrakt som ingen annen. Hvem kan opponere mot noen som kommer i godhetens navn? Det kan bare skyldes uforstand eller ond vilje. Et nytt form for syndsbegrep vokser frem i det politisk korrekte landskapet. Du får en sjanse, men det er ikke noe liv utenfor dens porter. Siden humanismen er hevet over politikken kjenner den ikke uenighet på det nivået som innebærer fundamental kritikk. En slik kritikk vil per definisjon være illegitim.

Det er det Merkel og Löfven legger opp til: De inviterer til en situasjon der samfunnet blir alles kamp mot alle, med en glasur om rettigheter og likhet, og tilbyr seg å være forvaltere på vegne av befolkningen. Dette får navnet demokrati, men er i realiteten et elitært, autoritært styre.

La det være sagt: Det ligger også sterke økonomiske interesser bak en slik «løsning»: Man vil slippe brysomme parlament, brysom opposisjon og brysomme fagforeninger. Både som velgere, borgere og arbeidstakere vil folk stå svakt, særlig det opprinnelige folket. Deres følelse av tap vil være så sterkt at mange vil emigrere eller gå i indre eksil.  De som protesterer høylytt vil få kjenne hva myndighetene kan gjøre med enkeltmennesket i en tidsalder der Google og Apple vet alt om det. Hele tiden.

Trusler vil bli brukt for å presse land til å delta. Merkel har ymtet frempå om at landene i øst skal miste EU-midler. Löfven mener det skal straffe seg hvis man ikke vil «bidra»:

«Jeg kan ikke se hvordan land som ikke vil delta i et felles asylsystem, kan delta i Schengen-samarbeidet heller», sa Löfven til EU-parlamentet før påske, ifølge Aftonbladet.

Det går fort: Allerede onsdag til uken skal forslaget om sentralisering og byrdefordeling lanseres.

EU-kommisjonen har varslet at de vil legge fram forslag om reformer i den såkalte Dublin-forordningen neste onsdag, 6.april. Dublin-reglene sier at det er det første Schengen-landet asylsøkeren kommer til, som skal behandle asylsøknaden.

Financial Times har skrevet at sentralisert asylbehandling er et av forslagene som vil komme fra kommisjonen.

La oss ikke glemme at Merkel selv suspenderte Dublin-forordningen og sa til migrantene at de alle kunne komme til Tyskland. Det skapte kraftig irritasjon, også blant hennes egne. Man kan ikke skalte og valte med en forordning som er så sentral når den er under press. Dermed ga Merkel et signal om at det ikke var så farlig med den eneste forordningen som var et verktøy til å avvise asylsøkere, på et tidspunkt da yttergrensen var brutt sammen,

Det er ingen slike motforestillinger å høre i Børge Brendes uttalelser. Han snakker som en spindoktor for EU og Merkel:

– Det er mye tenkning rundt et mer robust system som kan innebære en bedre ansvarsfordeling mellom landene i Europa. Land som Spania og Frankrike har tatt imot veldig få. Sverige og Norge ligger i det øvre sjiktet med Sverige som det landet som har tatt forholdsvis flest. Det er soleklart at det kommer til å bli nye dragkamper fremover om ansvarsfordeling og hvordan yttergrensene skal beskyttes, sier Brende til VG.

«Robust» er politisk moteord, akkurat som «raus». Man må ha et robust system for å kunne være raus. Mot hvem? Brende vil aldri finne på å spørre hvorfor Schengen-landene er så sterkt splittet. Det kan bare være ett svar: De er bakstreverske, selvgode og vil ikke dele. Da må det utøves et visst press.

Børge Brende høres ut akkurat som Jonas Gahr Støre. Han kommer rett fra et besøk i Nederland, og Alf Bjarne Johnsen skriver at » VG er kjent med at også Nederland, som har EUs formannskap dette halve året, er positive til forslaget.» Det kan bare ha kommet fra Brende.

– Den nederlandske utenriksministeren sier at EU skal klare å håndtere situasjonen nå, fordi tallene går kraftig ned. Men lykkes ikke EU, så får det også konsekvenser for Norge. Det var tøffe tak før avtalen med Tyrkia kom på plass, men EU har vist en enorm overlevelsesevne, og et solid system for samarbeid. EU har vist seg mer robust enn mange har trodd, sier Børge Brende.

Dette er verden sett gjennom brillene til en EU-byråkrat. Har EU vist overlevelsesevne? Er bombene i Brussel, fem hundre meter fra EU-hovedkvarteret – et uttrykk for styrke? Hvilke planet befinner Brende seg på.

Mottoet de styrer etter ser ut til å være: Hvis du er på feil kurs, øk farten.

 

 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/flyktningkrisen-i-europa/vil-at-eu-behandler-alle-asylsoeknader/a/23649548/

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629