Nytt

To av åtte tyrkiske offiserer som fløy til Hellas og ba om politisk asyl, eskorteres av politiet fra en ankedomstol i Athen. Den tredje har nå fått innvilget asyl av en domstol. Foto: Costas Baltas/Reuters/Scanpix

Norske politikere og norske medier snakker fortsatt som om Norge befinner seg i 2015, da det ble manet til europeisk dugnad. Aps Dag Terje Andersen bruker uttrykket «flyktningkrise» og at Norge må «være med» når EU er blitt enige.

AP: Selvfølge at Norge drøfter med EU om å delta for å løse asylkrisen

Andersen blir oppmuntret av at det nå er enighet i norsk politikk på tvers av blokkene: Ap er enig med Høyre og Venstre, og selvfølgelig meldte KrF seg på. Bare FrP blir stående utenfor, og det fryder Andersen.

-Slike holdninger

Han sier at Erna Solberg må ta på sin kappe at hun har sluppet folk med slike holdninger inn i Regjeringen.

– Det hadde neppe Angela Merkel gjort, sier Ap-representanten.

Som om tiden har stått stille og Merkel fremdeles var den som calls the shots i Europa.

Men det er hun ikke. Merkel er blitt tatt på sengen av Salvini og Italia.

Det er ikke mulig å putte ånden tilbake på flasken igjen.

Det viser også norsk innvandringspolitikk: Nå skjeler man til praksis hos andre.

Tyrkere strømmer til Norge

De siste månedene har det kommet flere hundre asylsøkere fra Tyrkia. Nå vil Utlendingsdirektoratet finne ut hvorfor.

– Vi skal foreta en grundig gjennomgang av hvorfor det kommer så mange akkurat nå, og hvorfor Norge framstår som attraktivt, sier UDI-direktør Frode Forfang til NTB.

Så langt i år har 245 tyrkere søkt asyl i Norge. Hele 142 av dem kom i juni alene. De utgjorde dermed om lag halvparten av alle asylsøkere i juni.

– Vi ser et markant trendskifte. Derfor er vi litt på alerten når det gjelder denne gruppa, sier Forfang.

De som kommer hevder de tilhører Gülennettverket, som Erdogan anklager for å ha iverksatt kuppforsøket.

Hittil i år har de fleste som søker asyl på dette grunnlaget, fått beskyttelse i Norge, ifølge UDI.
Men de som har kommet sist, må regne med lengre ventetid. (NTB)

Hellas nekter

Tyrkerne kommer via Hellas og skulle etter Dublin-avtalen III bli returnert dit. Men grekerne nekter å ta imot dem.

Mange av de tyrkiske asylsøkerne har kommet med fly til Norge via Hellas. Dermed er det Hellas som etter Dublin-forordningen har ansvaret, mener UDI.

– Men greske myndigheter har konsekvent nektet å ta imot disse flyktningene. Det betyr at Norge blir sittende med ansvaret i disse sakene, sier Forfang.

– Vi kan ikke ha en praksis som skiller seg vesentlig fra andre europeiske land, men må forsikre oss om at vi behandler sakene på en korrekt måte, sier Forfang. (NTB)

Må ikke være mer tillokkende

Prinsippet som gjelder i innvandringspolitikken er at intet land ønsker å fremstå som mer attraktivt enn andre. Nå som politikken har snudd, betyr det at menneskerettighetene må vike for pragmatisk politikk, for ikke å si opportunisme.

Men ingen politiker vil si det offentlig.

– Det er viktig at norsk asylpraksis ikke innrettes slik at Norge fremstår som vesentlig mer attraktivt enn andre europeiske land. Jeg støtter derfor fullt og helt UDI-direktørens beslutning om at det i lys av ankomsttallene den siste tiden er behov for å stille behandlingen av asylsøknader fra tyrkiske borgere i bero, sier  justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara i en pressemelding. (NTB)

Beskyttelsesbehov

Dette kan potensielt være alarmerende for tyrkere som virkelig har beskyttelsesbehov. Det har f.eks offiserende som flyktet til Hellas. Statsminister Aleksis Tsipras ser ut til at ha mistet alle prinsipper. Han ville utlevere dem til Erdogan, men domstolene sa nei.

Nok en tyrkisk soldat har fått innvilget asyl i Hellas. Dermed er tre av en gruppe på åtte offiserer som flyktet etter kuppforsøket i 2016, gitt asyl.

Advokater sier at innvilgingen av asyl til den tredje soldaten, burde skape presedens også for de resterende fem.

Alle åtte ble løslatt fra varetekt i mai og befinner seg på hemmelig sted, skriver avisa Ekathimerini.

Den greske regjeringen var opprinnelig imot at de skulle få asyl, men domstolene mener noe annet. De mener det er risiko for at de åtte offiserene ikke får en rettferdig rettergang i hjemlandet.

Tyrkia har presset hardt på for å få de åtte utlevert, og saken har skapt nye knuter på tråden mellom de to landene som tradisjonelt har vært fiendtlig innstilt til hverandre. (NTB)

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!