Nytt

EUs asylsystem er ved å bryte sammen, og det er gjeldskrisen som får det til å briste. Justisminister Knut Storberget sier resultatet kan bli en tredobling av asylstrømmen til Norge. EU trenger en ny avtale om byrdefordeling. Landene i Sør-Europa greier ikke oppgaven.

Det er mange ulike motiver bak oppslagene om at EUs asylsystem bryter sammen.

Norsk Folkehjelps Petter Eide sier det rett ut: – Det vil være en fordel om Dublin-konvensjonen bryter sammen slik at vi kan få et nytt system der land som Italia og Hellas får ressurser til å følge en skikkelig standard.

Det er ingen tvil om at feks. gjeldskrisen påvirker Hellas’ evne og vilje til å ta seg av asylsøkere. Men er det sannsynlig at de andre EU-landene vil gi Hellas mer ressurser? Hittil har landene sagt nei, og gjeldskrisen gjør det neppe mer sannsynlig.

Situasjonen vil trolig bli verre før den blir bedre.

Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg stanset sist uke uttransporteringen av tre asylsøkere fra Danmark til Hellas, fordi greske myndigheter ikke lenger oppfyller minimumskrav.

»Det græske asylsystem er brudt sammen. Det lever på ingen måder op til de krav, som de er forpligtet til,« siger Andreas Kamm, generalsekretær i Dansk Flygtningehjælp.

Grækenland fik sidste år over 20.000 asylansøgninger, men har kun kapacitet til at indkvartere 811 ansøgere. Samtidigt melder rapporter om vilkårlige fængslinger, politivold og manglende adgang til tolke og advokater. Det mest problematiske er dog, at asylsagerne ikke behandles efter reglerne, hvilket betyder, at flygtninge sendes hjem, selv om de har krav på asyl.

»Grækenland har et asylsystem, der i praksis ikke fungerer. Det er dybt mangelfuldt, og mange ender med at blive udvist uden en reel behandling,« siger Thomas Gammeltoft-Hansen, der forsker i EU’s asylpolitik ved Dansk Institut for Internationale Studier.

Store forskjeller

EUs system forutsetter en viss likebehandling av asylsøkere, det er forutsetning for Dublin-konvensjonens bestemmelse om at asylsøkere skal få behandlet sin søknad i det første land de ankommer, og ikke reise videre til neste land hvis de får avslag.

Men nå viser det seg at landene behandler asylsøkere svært forskjellig.

anerkendelsesprocenterne varierer voldsomt fra land til land. Flygtninge fra Somalia anerkendes eksempelvis i 93 procent af tilfældene i Tyskland, mens Spanien kun giver ophold til syv procent og Grækenland 0 procent af de somaliske asylansøgere.

Lignende mønstre kan konstateres for irakere, iranere og afghanere, og ifølge Bjarte Vandvik, generalsekretær i den europæiske samling af flygtningeorganisationer ECRE, skal domstolens beslutning om at stoppe for udsendelser til Grækenland ses i det lys.

»Det er en direkte juridisk kritik af Dublin-systemet, der forudsætter, at flygtninge bliver behandlet lige i EU,« siger han og suppleres af Thomas Gammeltoft-Hansen:

»Det er nærmere et asyllotteri end et asylsystem. Dine chancer for at få asyl afhænger mere af, hvilket EU-land du ankommer til end dit egentlige behov for asyl efter konventionerne,« siger han.

Geografi og byrdefordeling

På grunn av sin beliggenhet får land rundt Middelhavet den største tilstrømmingen. Mens Danmark i fjor behandlet 1.725 søknader i 2008, søkte 30.915 om asyl i Hellas.

Det er to måter å «løse» problemet på: tilby så dårlige forhold at det avskrekker, og sende asylsøkerne videre uten å ta fingeravtrykk av dem, slik myndighetene skal etter loven.

Hellas gjør begge deler. Landet føler at det får en uforholdsmessig stor del av byrden, uten å få hjelp av andre medlemsland. De sender derfor problemet videre nordover.

»Byrden mellem de europæiske lande er så ulige fordelt, at systemet er ved at falde fra hinanden. Landene i randområderne bliver fristet til at gøre ting, der strider direkte mod konventionen. Det er helt uacceptabelt,« siger Andreas Kamm.

Men i tillegg kommer kulturhistoriske faktorer: Både Italia og Hellas er gamle nasjoner som er vant til fremmede og invasjoner. De har lært seg mekanismer for å hanskes med folkevandringene; de kapsler seg inn, og legger avstand til det de likevel ikke kan gjøre noe med. Det som for velfødde nordboere er kynisme, er for italienere og grekere livsvisdom.

Usannsynlig

Det er høyst usannsynlig at de andre EU-landene vil komme Italia og Hellas til unnsetning.
EU-systemet har mer enn nok med gjeldskrisen. Det kostet Angela Merkel mye politisk kapital å få vedtatt bidragene til EUs krisefond. Tendensen er at landene er mer tilbakeholdne og prioriterer egne behov og interesser.

Skulle situasjonen komme ut av kontroll er det mer sannsynlig at EU vil styrke den ytre kontrollen og avvise asylsøkere ved EUs yttergrenser.

Det finnes rett og slett ingen politisk dekning blant europeere for å legge forholdene til rette for økt innvandring.

EU’s asylsystem bryder sammen
Grækenlands asylsystem er kollapset. Men det er kun symptomet på et europæisk system i krise. Om en flygtning kan få ophold i EU afhænger nu ikke af risikoen for forfølgelse i hjemlandet, men af hvor i Europa flygtningen søger asyl