Da året hellet festet det seg en forestilling om at Merkel var isolert i Europa, og at hennes migrantpolitikk hadde blitt en politisk ulykke. Hun måtte se seg om etter en utvei, het det. For EU som helhet het det at Schengen var i oppløsning

Men EU og Merkel har ikke akseptert noe nederlag. Nå leggger de frem et offensivt forslag om å legge alle asylsøknader inn under seg, under Brussel. Dermed tas et stort og viktig felt ut av nasjonenes hender. Det er en enorm maktøkning for Brussel. En sentralisering uten sidestykke. For ikke bare skal EU behandle, de skal også fordele.

Man kan bare tenke seg den makt Brussel sentralt får hvis de skal kunne bestemme hvor mange titusen migranter hvert land skal forplikte seg å motta. Samtidig rasles det med sabelen: Den som ikke vil spille med blir sanksjonert: Mister penger og innflytelse. Settes på gangen.

ANNONSE

Merkel har allerede bundet opp Europa i en avtale med Erdogan.

Det er et politisk spill man blir målløs av: Fritz Lang laget to fantastiske filmer om en Dr. Mabuse og den første het Der Spieler. Merkel er som en spiller. Hun anlegger sitt pokeransikt og fremsier noen setninger som skal gå for klokskap. I virkeligheten er de intetsigende, for de besvarer ikke de spørsmål som hennes egen politikk reiser. Slik driver hun ansvarsfraskrivelse for åpen scene.

Hva gjør folk? De blir matte.

De er også villige til å se håp der hvor det intet er. Da UDIs Frode Forfang foreslo at migrantene kunne søke om asyl utenfor EUs grenser, var det mange som mente han var fremsynt og klok. Men Forfangs tanker lar seg godt forene med Merkels byggverk. Det er hele tiden snakk om å redde et system som europeerne har sagt nei til. De har ikke noe mot å redde enkeltmennesker, men de reagerer instinktivt på en folkevandring som går på samlebånd.

Det er nettopp det Merkel og Forfang legger opp til. De ønsker bare å ha kontroll med samlebåndet. I det minste fordelingen av det. I den andre enden står Erdogan.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629