¹ Halleluja!
Lovsyng Herren, min sjel!
² Jeg vil lovsynge Herren hele mitt liv,
synge og spille for min Gud så lenge jeg er til.

³ Stol ikke på fyrster,
mennesker som ikke kan hjelpe.
⁴ De utånder og blir til jord igjen,
den dagen faller planene i grus.

⁵ Salig er den som har Jakobs Gud til hjelper
og setter sitt håp til Herren sin Gud.
⁶ Han skapte himmel og jord, havet og alt som er i dem,
han er trofast til evig tid.
⁷ Han hjelper de undertrykte til deres rett,
han gir mat til dem som sulter.
Herren setter fri dem som er bundet.
⁸ Herren gir de blinde syn.
Herren reiser de nedbøyde opp.
Herren elsker de rettferdige.
⁹ Herren verner innflyttere.
Han holder enker og farløse oppe,
men gjør veien kroket for dem som gjør urett.
¹⁰ Herren er konge til evig tid,
din Gud, Sion, fra slekt til slekt.
Halleluja!

Salme 146, 1–10

På fredag hadde Klassekampen en større artikkel der de prøver å forstå hvorfor den nye høyresiden i Europa vender seg mot Gud og at kristendommen blir brukt av dem som forsvarer Europas sjel. I den anledning intervjuet avisen blant annet redaktøren i Dagen, Vebjørn Selbekk. Han var ikke uten videre fornøyd med denne utviklingen, og advarer mot å gjøre Kirken til et politisk prosjekt, enten det dreier seg om høyre- eller venstreside­politikk. Han understreker korrekt nok at kristendommen ikke er et ideologisk prosjekt og at alle er velkomne til å tro på Jesus, uavhengig av om du er Tommy Robinson eller en kommunist.

Det spørsmålet få stiller, er om kommunismen, nazismen, wokeismens radikale kjønnsteori eller andre religioner og ideologier kan kombineres med den kristne tro og den virkelighets­forståelsen kristendommen gir oss.

Helt fram til våre dager har vi vært enige om at vi ikke kan være både kristen og muslim eller kristen og kommunist på én og samme tid. Årsaken er at dette er tanke­bygninger som gir ulike svar på de mest grunnleggende spørsmål. Vanskeligheten er at vi nærmest har sluttet å berøre slike overordnede spørsmål. Det er som om vi tar for gitt at vi alle tenker likt, men da glemmer vi at kristendommen har helt andre svar det som samfunnet i dag mener er politisk korrekt.

Kristendommen handler nemlig om langt mer enn troen på en frelse og tilgivelse for den enkelte av oss. Troen på Gud revolusjonerte vår sivilisasjon. Kristenretten beskyttet barnet, kvinnen og slaven. Den etablerte eiendomsretten (det skulle være mulig å gi egne midler til menigheten) og ga oss nye lover knyttet ekteskap. Det er derfor konservative er opptatt av vår historie. Her henter de sin identitet og kan se hvordan troen forandret samfunnet. De ser en linje som går tilbake til Mesterens møte med mennesket. For ingen blir kristne av seg selv, vi er alle blitt ledet av noen, og følger du sporene langt nok tilbake i tid, vil vi alle møtes hos ham som ba sine disipler om å forkynne evangeliet for hele verden.

Derfor er det naturlig at konservative er skeptiske til liberalister som forholder seg likegyldige til historien, troen og dens institusjoner, eller kommunister som med sitt materialistiske menneskesyn ønsker å ødelegge dem. Dette betyr ikke at konservativ tenkning er en garanti for lykke, men konservative ønsker at staten må styres etter prinsipper som er en garantist for at vi lar Gud være dens nødvendige korrektiv. Salme 146 minner oss om vårt ansvar for våre medmennesker. Det vil si at staten til enhver tid skal vurdere om den oppfyller sine forpliktelser, både overfor de svake i samfunnet, fødte som ufødte, så vel som overfor de ressurssterke.

Konservative forstår at det som best forhindrer et angrep på den individuelle friheten, er når vi lar vår samvittighet styres av Gud. Der nasjonal­forsamlingen forlater troen på Gud, mister man lett forståelsen av sannhet og løgn. Flertalls­avgjørelser blir stående som moralske sannheter, noe vi ser i abort- og ekteskaps­lovgivning. Det medfører i tillegg til at løgnen må forsvares, og dermed forsvinner også sakte, men sikkert, den friheten som vokste fram der mennesker erkjente at de står ansvarlige overfor Gud.

Den kjente engelske filosofen Roger Scruton mener at samfunnets sunnhet og kontinuitet derfor er avhengig av sedvaner og tradisjoner som bevarer den individuelle frihet. Disse tradisjonene må beskyttes av institusjoner som aksepterer at de er underlagt noe større enn oss selv, det vil si troen på en Gud som har skapt oss. Dette betyr ikke at konservative ikke kan ta feil, men de skal være mer selvkritiske enn andre ideologiske tradisjoner.

En slik tradisjon kan imidlertid vanskelig opprettholdes i et samfunn der makthaverne ikke ser forskjell på kristendom og islam, som mener at det er ok for et menneske å definere sitt eget kjønn, samtidig som de overser de reelle etiske konfliktene et kulturelt mangfold kan føre til. Det er nettopp dette stadig flere forstår og som gjør at de trekkes mot kristen tro.

Det er riktig at kristendommen ikke er et ideologisk prosjekt, den er noe langt mer enn det. Enhver som tar imot Jesus Kristus, er nødt til å bli overveldet av den kjærligheten Gud har vist oss og den sannheten han forteller oss om sitt skaperverk. Denne kjærligheten og sannheten er det naturlig at den troende tar med seg inn i politisk arbeid, og derfor vil kristne normalt bli oppfattet som konservative. Vi tror ikke det er mulig å oppheve de sannhetene Gud har gitt oss, og det er også årsaken til at kristne normalt orienterer seg mot konservative bevegelser.

God søndag!