Erling Marthinsen 
Det er ikke ofte førsteministeren i New South Wales sier noe som endrer den politiske debatten i Storbritannia og andre steder.
Men slik er det denne uken.
Etter blodbadet på Bondi Beach holdt førsteminister Chris Minns i New South Wales en pressekonferanse om nye lovmessige restriksjoner på ytringsfriheten.
«Jeg erkjenner at vi ikke har de samme reglene for ytringsfrihet som de har i USA, og jeg beklager ikke det. Vi har et ansvar for å knytte sammen vårt samfunn, som består av forskjellige raser og religioner.»
Hva med å forsøke å få muslimer til å slutte med dødelig terror mot folk med en annen tro enn den eneste troen de aksepterer? Hva med å gjøre noe for å beskytte jødene, som er hatobjekt nummer én blant verdens muslimer?
Dette var heller ikke et engangstilfelle, skriver Sean Thomas i The Telegraph. I mars formulerte Minns det slik:
«Jeg har helt fra begynnelsen av sagt at vi ikke har de samme ytringsfrihetslovene som de har i USA, og grunnen til det er at vi ønsker å holde sammen et flerkulturelt samfunn.»
Statsministeren i delstaten New South Wales mener altså at multikultur må prioriteres høyere enn ytringsfrihet. Thomas er sjokkert, og skriver at han blunket to ganger da han hørte det.
For det premierminister Minns sa rett ut, er jo det mange mennesker i den «frittalende» vestlige verden har mistenkt lenge.
Makthaverne i Australia, Storbritannia og EU mener at man kan ha multikulturalisme og ytringsfrihet, men ikke begge deler. Og siden multikulturalisme alltid må komme først, er det ytringsfriheten som må vike, visne og til slutt dø.
Minns’ referanser til USA er ganske bisarre, siden USA selvfølgelig er et svært multikulturelt land, med tilnavnet «Melting Pot» (smeltedigelen). Samtidig er USA et forbilde når det gjelder ytringsfrihet, som er sikret ved det første grunnlovstillegget. Hva er det med blandingen av multikultur og ytringsfrihet i Amerika som er så giftig at det ikke må gjentas andre steder?
Selvsagt skal et islamistisk terrorangrep føre til en innstramming av våpenlovene for vanlige, lovlydige australiere. Akkurat som Demokratene i USA til stadighet angriper både det første og det andre grunnlovstillegget.
Kanskje sosialdemokraten Minns, som representerer Australian Labor Party, mener at USA er en mislykket stat?
Hvis det er tilfelle, har jeg nyheter til førsteministeren i New South Wales. Jeg har tilbrakt flere måneder i USA de siste to årene, fra de fattigste delstatene, Mississippi og Kentucky, til de rikeste, California og Connecticut.
Ja, USA har mange problemer, som våpen, narkotika og politiske splittelser. Men USA har en kulturell energi og vitenskapelig dynamikk som får Australia (og Europa) til å se ut som triste utkantområder.
Riktignok har også USA en enorm statsgjeld. Men for USA finnes det en mulig utvei, siden de har verdens mest kreative industri og næringsliv. Situasjonen ser mørkere ut for Australia og Europa, som er mer opptatt av å redde verden og fordømme Israel enn å ta vare på sine egne, opprinnelige borgere.
Minns’ ord utgjør en bemerkelsesverdig, om enn utilsiktet innrømmelse, skriver Thomas.
Liberale politikere i hele Vesten, unntatt USA, mener at ytringsfrihet og multikulturalisme ikke kan eksistere side om side. Hvorfor? De hevder at det er for å forhindre apokalyptisk rasisme når raser blandes.
Igjen viser USA oss at dette er tull. Det er ikke ytringsfriheten som skaper konflikt mellom ulike religiøse og etniske grupper, med noen unntak hos dem som ikke tåler den minste kritikk uten å ty til vold. Det er volden som skaper splittelse.
Minns og hans likesinnede i London og Brussel mener at multikulturalisme, ideen om at forskjellige raser, trosretninger og kulturer kan leve lykkelig og fredelig sammen på samme sted, er et prosjekt som dessverre mislykkes.
Det var en edel idé, men den fungerer ikke som man håpet, mener de. Hva som var nobelt med en idé som alle med noen fungerende hjerneceller forsto ville ende med tragedier for minst 30 år siden, er et annet spørsmål. Selv Angela Merkel forsto dette, før hun noen år senere åpnet slusene til hele Europa.
Tragedien på Bondi Beach er én av mange terroraksjoner som dystert illustrerer at multikultur og masseinnvandring er en total fiasko, en økonomisk, sosial og sikkerhetsmessig selvpåført katastrofe. Ytringsfriheten er en illusjon når enkeltmennesker sensurerer seg selv av frykt for å miste jobben, miste «venner», bli straffet av myndighetene eller i verste fall bli slaktet av dem som ikke tåler å bli krenket, som muslimer.
Det store spørsmålet er: Hvorfor prioriterer Vestens selverklærte elite en mislykket multikultur fremfor ytringsfrihet og religionsfrihet? Dette gjelder både i politikken og deres følgesvenner i regimemediene.
Man hevder at religionsfriheten eksisterer i Vesten, men dette stemmer ikke. Kun islam nyter godt av denne friheten, for islam er den eneste religionen som det ikke er lov til å kritisere uten stor risiko. Islam, derimot, står fritt til å kritisere jødedommen, kristendommen og hinduismen på det groveste, og muslimer blir knapt nok straffet selv for serievoldtekter av unge jenter.
Lucy Connolly fikk langt strengere straff for et innlegg på sosiale medier hun slettet etter kort tid, enn den illegale migranten Hadush Kebatu fikk for seksuelt overgrep mot en 14 år gammel britisk jente. En lærer som reagerte på urettferdigheten Connolly ble utsatt for, fikk sparken.
Lærer sparket etter å ha kritisert «to rettssystemer» i Lucy Connolly-saken
Men The Guardian-journalisten Owen Jones, som er en homofil og überwoke brite, slapp straff da han skrev om fokuset på grooming-skandalen, hvor i hovedsak pakistanere serievoldtok tusenvis av britiske småjenter:
– Those abused girls in Rotherham and elsewhere just need to shut their mouths. For the good of diversity.
Denne tweeten fant Labour-politiker Naz Shah så sjarmerende at hun valgte å dele den videre. Titalls tusen voldtektsofre bør ignoreres, fordi «mangfold er vår styrke».
Danskene beskytter muslimenes voldsforherligende tekster i et håpløst forsøk på å sørge for at muslimer ikke skal gjøre som tekstene oppfordrer til. I Europa kan man bli tiltalt for å sitere islamske tekster – hvis man er en etnisk europeer, men ikke hvis man er en imam fra et islamsk shit hole country, som Afghanistan e.l.
At muslimer og venstreorienterte tullinger uttrykker et ønske om å renske Israel for jøder (From the river to the sea), er helt greit. Å drømme om å globalisere intifadaen fører til et skuldertrekk. Den marxistiske, rasistiske svindelgruppa Black Lives Matter fikk demonstrere, vandalisere og faktisk drepe midt under en pandemi, mens nordmenn som forsøkte å feire 17. mai, ble stanset og bøtelagt.
Men er man en etnisk, hvit europeer som dessuten lider av handikap som konservative holdninger, og faktisk vet hva slags kjønn man tilhører, så må man være forsiktig før man ytrer seg. Slike foraktelige folk kommer alltid i siste rekke i både den etniske, seksuelle og religiøse multikulturen som ingen har stemt for ved et demokratisk valg.
Heller ikke USA lyktes med Joe Bidens hodeløse åpne-grenser-politikk, og under Biden forsøkte Demokratene selvsagt også å angripe ytringsfriheten samt retten til å beskytte seg selv ved å bære våpen.
Trump og hans regjering forsøker nå å reparere katastrofen, og har i det minste klart å beholde våpenloven og stenge grensen nesten hermetisk, og sende ut noen av de verste kriminelle migrantene som aldri skulle ha sluppet inn i USA.
For resten av Vesten er det absolutt ingen tegn til at såkalt liberale politikere har evne og/eller vilje til å stanse den sivilisatoriske undergangen.
For mange i Vesten, særlig blant den liberale eliten, har multikulturalismen blitt en sekulær religion, et credo for de godtroende.
Minns tilhører denne gruppen, som oppfatter både «fredens religion» islam og multikultur som viktige religioner som trenger ekstra beskyttelse. På pressekonferanser ser Minns ut som en predikant som prøver å berolige menigheten i et øyeblikk av tvil.
Og hva gjør religioner når de blir truet? De påberoper seg kjetteri. Man kan ikke si ord som stiller spørsmål ved troen.
Derfor får briter lange fengselsstraffer for et innlegg på sosiale medier mot innvandring som er sett noen få ganger. Derfor er ytringsfriheten i ferd med å dø ut i Storbritannia, akkurat som i Australia og resten av Europa, med EUs Digital Service Act som et passende symbol.
Når vår politiske elite, selve oligarkiet, ser på oss vanlige fok, ser de ikke velgere. De ser millioner av potensielle vantro som må trues til taushet.
