Verdens kullforbruk fortsetter å stige. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) økte etterspørselen etter kull med 0,5 prosent i år, til 8,85 milliarder tonn. Etterspørselen etter kull er rapportert å være stabil i Kina, og har falt i India, mens USA nå har begynt å bruke mer kull til energiproduksjon.

Til tross for befolkningsøkningen og FNs bærekraftsmål om at alle mennesker skal få høyere levestandard gjennom økt energiforbruk, forventer likevel IEA i sin rapport at verdens kullforbruk når toppen i 2025.

Det er vanskelig å se hvor denne optimismen kommer fra, gitt at kull er verdens billigste energikilde. Hvis ikke-fornybare solpaneler og vindturbiner virkelig sto for et «grønt skifte», ville prisen på kull synke, og forbruket ville øke.

I 2013 sto kull for 41 prosent av strømproduksjonen verden over, men i 2025 ventes det å ha sunket til 34 prosent, fordi mange land velger naturgass fremfor kull for å oppnå «klimakutt». Dette er en dyrere løsning som også bidrar til å senke prisen på kull. Prisen på kull er volatil, og økte kraftig under covid-pandemien – men har siden sunket til mer normale nivåer mellom 100 og 200 dollar per tonn.

Kina er verdens storforbruker av kull, og står for over halvparten av verdens kullforbruk på grunn av den enorme populasjonen og industrielle utviklingen. Kina har enorme kullreserver, men begrenset med naturgass og oljeressurser.

Dette er også grunnen til at Kina satser så hardt på batteribiler: Alle kinesere skal få høyere levestandard, og alle ønsker seg bil. Batteribiler er svaret fra myndighetene, fordi de kan gå på kullkraft, og belaster derfor ikke landets oljereserver.

IEA tror likevel at verdens kullforbruk vil nå toppen i 2025, men den optimismen er politisk korrekt og basert på at det foregår et «grønt skifte» i verden. Det er det ingen tall som tyder på, siden utslippene av CO₂ har økt jevnt og ganske lineært de siste 30 årene.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.