Tiltalte, en somalisk-språklig norsk statsborger som bor i Kenya, har lovet å ankomme Norge før saken hans skal opp i Oslo tingrett. Neste dag står tiltalebenken tom, og tiltalte befinner seg fortsatt i Kenya. Kostnaden for skattebetalerne beløper seg allerede til flere hundre tusen kroner, før saken engang har kommet til behandling.

Saken gjelder tiltale for en uvanlig og kreativ form for trygdebedrageri. Det typiske i denne sjangeren er svindel med dagpenger, der bedrageren oppgir på meldekortet at han eller hun ikke har arbeidet, eller har arbeidet færre timer enn det som er reelt. Dermed blir det utbetalt mer dagpenger enn vedkommende er berettiget til.

Dette blir gjerne avslørt ved at NAV kontakter arbeidsgiver, der denne er kjent, og får opplyst faktisk arbeidsmengde, eller sjekker mot arbeidstagerregisteret.

Beløpene som bedras kommer sjeldent opp i mer enn 200 000 kroner.

I saken som skulle behandles i Oslo tingrett den 8. desember 2025 beskriver tiltalen bedrageri i forbindelse med foreldrepenger. Det heter

… han opplyste at han hadde fått et barn i Kenya [dato] og at barnets mor var i arbeid, til tross for at dette ikke var tilfelle. Opplysningene dannet grunnlag for utbetaling av foreldrepenger pålydende kr 436 467.

Han blir tiltalt for å ha gitt uriktige opplysninger til myndighetene, noe som med nødvendighet er en del av denne typen saker. Men det som er uvanlig her, er at det også er et tiltalepunkt om dokumentfalsk. Grunnlaget er at han

… fremla […] en forfalsket fødselsattest til NAV i forbindelse med søknad om foreldrepenger.

Den ukjente, arbeidende mor

Påtalemyndigheten og NAV mener altså at selve det barnet som er grunnforutsetningen for foreldrepenger er et falsum. Dette i tillegg til at det er gitt falsk informasjon om at moren var i arbeid. Foreldrepenger kan nemlig uansett ikke utbetales til far dersom ikke mor er i arbeid eller er i en annen form for godkjent aktivitet, slik som utdanning.

Tiltaltes navn er typisk somalisk. Han er norsk statsborger, men det er ikke avgjørende for rettigheter etter folketrygdloven. Heller ikke er det noe krav om flere års botid. For denne type ytelser er det nok at man er trygdet i lovens forstand, dvs medlem av folketrygden. Det er man automatisk når man er bosatt i Norge, og bosatt er

den som oppholder seg i Norge, når oppholdet er ment å vare eller har vart i minst 12 måneder. En person som flytter til Norge regnes som bosatt fra innreisedatoen.

Det er riktignok et vilkår at det dreier seg om lovlig opphold.

For foreldrepenger gjelder ifølge loven folketrygdloven § 14-6 at

Både moren og faren til barnet kan opptjene rett til foreldrepenger ved å være yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før vedkommendes uttak av foreldrepenger beregnes på grunnlag av vedkommendes inntekt etter de samme reglene som for sykepenger fra trygden.

For å kunne være aktuell for foreldrepenger måtte altså den tiltalte kunne sannsynliggjøre at han hadde vært i Norge og hatt arbeid i seks av de siste ti måneder før foreldrepenger skulle tas ut, dvs noe tid etter fødselen.

Det ufødte barn

Selvsagt må det være født et barn, og det må som sagt være en mor som er i annen aktivitet [arbeidslinja må vite!] for at en far skal kunne få foreldrepenger.

Men det er intet krav verken at far, barnet eller mor oppholder seg i Norge. Ei heller i et EØS-land. Det går helt greit om de alle sammen er i for eksempel Kenya, og at alle dokumenter som skal underbygge retten til foreldrepenger kommer fra dette landet.

Dette gir selvfølgelig store muligheter for folk med svak tilknytning til Norge, og liten lojalitet til det norske samfunnet, til å være kreativ på den norske folketrygdens bekostning. I Kenya er det ikke vanskelig å skaffe dokumenter som skal underbygge hva det skal være. Kenya er for tiden på 147. plass av 180 av verdens mest korrupte land. Somalia er på 179. plass.

Før NAV begynte å gjøre undersøkelser som ledet dem til å konkludere at det verken fantes noe barn eller noen mor i arbeid, hadde altså den tiltalte fått utbetalt bortimot en norsk årslønn – i Kenya.

Var dette noe Stortinget så for seg da Folketrygden ble innført i 1967?

Kunne man ha fantasi til å forestille seg et slikt misbrukt?

Nå er tiltalte ikke dømt. Saken ble ikke engang behandlet av retten. Ved hjelp av en norsk forsvarer – også han betalt av skattebetalerne – klarte nemlig tiltalte å få retten til å utsette saken – til tross for at innkalling til rettsmøtet var lovlig forkynt. Tiltalte valgte nemlig å ikke reise til Oslo for å svare på tiltalen. Han møtte altså ikke til hovedforhandlingen. Siden politiet ikke hadde lyktes i å få et avhør av ham, hadde retten lite å bygge på når det gjaldt tiltaltes egen versjon av hendelsene, utover at det var på det rene at han overfor NAV hadde nektet straffeskyld.

Tingretten mente da at saken ikke kunne bli forsvarlig opplyst, og konkluderte med at saken ikke ble tatt til behandling. Dermed må hele det tunge maskineriet med å beramme og forberede hovedforhandling settes i gang på nytt. Og skattebetalernes kroner fortsetter å rulle… Den allerede omtalte forsvarer skal selvsagt ha betalt for sin innsats i rettssikkerhetens tjeneste. Hvor stor er sjansene for at det skal gå bedre ved neste forsøk? Det forekommer at slike saker kan bli utsatt både to og tre ganger.

Slik fungerer rettssikkerheten.