Sakset/Fra hofta

Samme gate, forskjellige verdener (de avbildede personene har ingen tilknytning til saken). Foto: Bente Haarstad.

Det nedenstående er en bearbeidet versjon av et notat jeg sendte til Politiets utlendings­enhet, etter at NAV Kontroll hadde opplyst om at temaet ikke var av interesse for dem. På telefon opplyste NAV Kontroll at de bare beskjeftiget seg med folk som arbeidet svart eller som bodde sammen med en forelder som utga seg for å være enslig.

Person- og stedsnavn er av innlysende grunner endret. Vi skal bli kjent med to somaliske kvinner‚ «Ladan» og «Siham», samt to somaliske menn, «Buraale» og en anonym angivelig barnefar.

* * *

I forbindelse med at kommunen trengte boliger til flyktninger som skulle bosettes, fikk jeg høre om en ledig bolig i Olabakken 148 B. Samme dag, i andre halvdel av november 2015, tok huseier kontakt med meg og klaget på at leietaker, Ladan Haji Ahmad, ikke hadde betalt leie på flere måneder.

Det viste seg da at hun hadde flyttet – visstnok til en kommune nærmere Oslo – etter først å ha fått utbetalt fødselspenger fra NAV i min kommune for sitt da ennå ufødte barn. På anmodning fra huseieren, som befant seg utenfor kommunen, lånte jeg reservenøkler fra kona hans, tok meg inn i leiligheten, og fant at den fortsatt var bebodd.

Fra naboer fikk jeg vite at beboeren var Ladans «mann», Buraale Muse Mohamed. Jeg fikk også vite at denne mannen hadde tre eller fire barn med en annen somalisk kone, visstnok bosatt i «Bortpå» kommune.

Jeg hengte igjen en lapp på døren, hvor jeg ba ham ta kontakt med meg. Dagen etter møtte han, og jeg forklarte at huseier ville begjære ham utkastet, dersom han ikke flyttet frivillig. Dette fordi han ikke hadde noen kontrakt. Han sa da at han uansett ville flytte til Ringerike, og ba meg hjelpe til med utflytting dagen etter. Så ble gjort, og ved avreise ba han om at jeg tok vare på posten hans inntil videre.

Noen dager, kanskje en uke, etterpå fikk jeg vite fra naboer at han hadde vært på besøk hos en ny somalisk kvinne som hadde flyttet inn i nabohuset, Olabakken 150 A. Siden de fleste av hyblene i dette huset ble disponert av det lokale flyktning­mottaket, gikk jeg ut fra at det dreide seg om en asylsøker, og jeg tenkte derfor ikke mer på saken.

Først i mai 2016, da «Nedpå» kommune krevde deling av integrerings­tilskudd for Siham Muuse Mohamed, et for oss i NAV til da totalt ukjent navn, forsto jeg at dette var den kvinnen Buraale Muse Mohamed hadde «kurtisert» i november/desember 2015.

Går man inn i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR), vil man finne at hun bodde på mottak i Nordkjosbotn, før hun ble bosatt i «Nedpå» i september 2015. I november samme år dukket hun uten forvarsel opp på Flyktningtjenestens kontorer der og leverte fra seg nøkkelen til sin kommunale bolig. Hun ville ikke lenger bo i «Nedpå»!

Fra NIR/Folkeregisteret fremgår det at hun så meldte flytting til vår kommune i slutten av november 2015. Ingen etater her ble noensinne orientert om dette. Hun var totalt under radaren, og siden hennes norskkunnskaper opplyses å være svært begrensede, er det merkelig, for ikke å si helt usannsynlig at hun selv har klart å melde flytting.

Enda merkeligere er det at hun meldte flytting fra vår kommune til sin opprinnelige bosettings­kommune i slutten av januar 2016, vel to måneder etter hun kom. I «Nedpå» meldte hun seg på Flyktning­tjenestens kontor og forlangte å få sin bolig tilbake, noe hun etter hvert fikk.

Så i september 2016 tok Flyktningtjenesten i «Nedpå» kommune på ny kontakt med meg. Da for å høre om jeg visste noe om en person som hadde meldt seg som far til barnet Siham Muuse Mohamed nedkom med i september. Jeg hadde ikke navnet på denne personen tilgjengelig, men jeg forsto at det dreide seg om en somalisk flyktning, bosatt i en by på Østlandet, som hadde dukket opp på sykehuset og krevd å få utbetalt fødselspengene på sin konto. Han hadde vist frem en erklæring om at han og mor Siham hadde felles økonomi.

Flyktning­tjenesten i «Nedpå» stusset over at mor, som til da hadde sagt hun ikke ville ha noe å gjøre med barnefaren, plutselig hadde snudd, og tok på denne bakgrunn kontakt med meg. Ved hjelp av Voksen­opplæringen i vår kommune fikk jeg klarlagt at denne personen ikke hadde hatt opphold i vår kommune, og således neppe kunne være far til barnet.

Min teori er at det er Buraale som er far til Sihams barn. Jeg tror han har tatt både Ladan og Siham som koner i henhold til sharia, muligens som kone nummer to og tre i tillegg til kvinnen han har tre eller fire barn med i «Bortpå» kommune. For å hindre at utlendings­myndighetene fatter mistanke om flerkoneri, har han så gjort en avtale med en somalisk slektning, en «bror», om at han kan ta på seg farskapet for barnet i «Nedpå», mot at de to deler fødselspengene mellom seg.

I undersøkelsene rundt dette farskaps­mysteriet fikk jeg så høre at Buraale i 2015 reiste til en fertilitets­klinikk i Italia med Ladan. Da forsto jeg hvorfor hun ikke betalte noe som helst av regninger – strøm og husleie for nesten 100.000 – i 2015.

Om mulig bør det tas DNA-prøve av barnet i «Nedpå», av han som påsto å være far, og ikke minst av Ladan Haji Ahmad. Da kan vi kanskje få fastslått hvem som er barnets reelle far.

* * *

Politiet ga muntlig beskjed om at de var bestyrtet over opplysningene i notatet, og at de skulle sende saken videre til rette avdeling. Meg bekjent stoppet saken der.

I offentligheten er noe blitt avdekket om flerkoneri og trygdemisbruk de senere årene. Dette er imidlertid bare et glimt av en mye større virkelighet som offentlige saksbehandlere ser, men av flere grunner brenner inne med.

I lys av det jeg og andre i bransjen har sett, bør det opprettes en egen kommisjon for granskning av alle somalierne i Norge. En slik kommisjon måtte få adgang til å innhente DNA fra alle somaliere bosatt i Norge, slik at problemet med bygging av klaner og utstrakt trygdesvindel – i milliardklassen – kan bli lagt dødt, en gang for alle.

Alle som har vært delaktige i denne praksisen for flerkoneri, og derved svindlet norske skattebetalere (Staten) for svimlende beløp, må fratas sine rettigheter i Norge og repatrieres tilbake til Somalia. Der har de jo en «norsk» statsminister, så det bør være trygt nok.

Men først må norske myndigheter bestemme seg for om de vil bruke øynene. De får ikke gjort noe med flerkoneriet de ikke vil se.

 

Document kjenner identiteten til «Åse».

 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!