I hjertet av Athen – mellom trange gater, stillhet etter traumer og små glimt av håp – har dr. Heracles Moskoff ledet utviklingen av et av Europas mest omfattende beskyttelses­systemer for sårbare flyktninger, ofre for menneske­handel og mindre­årige uten følge.

Moskoff er generalsekretær i etaten for sårbare personer og institusjonell beskyttelse i Hellas’ migrasjons- og asyldepartement. I mer enn to tiår har han arbeidet der politikk møter menneskelighet – der lov møter liv.

Jeg hadde gleden av å møte ham til ett intervju på hans kontor i Athen. En varm og hjerte­vennlig person som jeg må beskrive nærmest som «Hellas’ Mor Teresa» – en mann som kombinerer struktur og empati, og som har viet sitt yrkesliv til å beskytte de mest sårbare.

En karriere bygget på human security – og et samarbeid med Norge

Moskoff har tidligere jobbet i 25 år som diplomat i det greske utenriks­departementet. Der jobbet han med human security – et begrep som handler om frihet fra frykt, frihet fra nød og retten til et liv i verdighet.

Dette førte ham inn i felt som landminer, våpen­kontroll, menneske­rettighets­opplæring, barn i krig og til slutt menneske­handel. I 1999 gikk Hellas sammen med Norge, Canada og elleve andre land om å opprette Human Security Network, en FN-satsing som tok utgangspunkt i nettopp sårbarhet, konflikt og beskyttelse. Samarbeidet med Norge – både politisk og gjennom bistands­programmer – formet hans videre vei.

«Dette ble mitt tankesett», sier han. «Et håndtrykk mellom demokrati og utvikling.»

Gresk pioner: Den første nasjonale koordinatoren mot menneske­handel

Da internasjonale rammeverk mot menneske­handel kom på plass rundt år 2000, ratifiserte Hellas alle sentrale avtaler: FN-konvensjonen mot organisert kriminalitet, Europa­rådets konvensjon og EU-direktiver. Moskoff ble landets første nasjonale koordinator på feltet.

I mer enn et tiår utviklet han nasjonale strategier, henvisnings­mekanismer, samarbeid mellom politi, NGO-er og myndigheter, utdannings­programmer, krise­sentre og inter­nasjonale partner­skap. Arbeidet ga ham bred aner­kjennelse og la grunnlaget for dagens beskyttelses­systemer i Hellas.

Krise på gatene: Enslige mindreårige uten beskyttelse

Da titusenvis av barn dukket opp alene på gatene i Hellas – uten registrering, uten familie og uten hjelp – sto landet overfor en humanitær nødsituasjon. Politiet kunne ikke behandle dem som kriminelle. Men det fantes heller ingen systemer for å beskytte dem som barn. Stats­ministeren lanserte prosjektet «No Child Alone».

For første gang begynte Hellas å bygge et helhetlig system for mindre­årige flyktninger.

Med støtte fra EU, FN og partnere som Norge etablerte Moskoffs departement over to tusen ansatte, et nasjonalt nettverk av trygge boliger (45 % i Athen), småskala bo­felles­skap med psykologer, lærere, miljø­arbeidere og jurister, leiligheter for ungdom 15–18 år, døgnåpen alarm­sentral og rednings­mekanisme, integrerings­programmer med skole, yrkes­trening og livsmestring. Mer enn 10.000 barn er reddet fra gatene de siste fem årene.

«Dette er barn reddet fra vold, utnyttelse og kriminelle nettverk», sier Moskoff. «I stedet får de trygghet og en plan for fremtiden.» Men utfordringene er mange. Særlig unge gutter som kommer alene fra Nord-Afrika og Midtøsten, er utsatt for gjeld, kriminalitet og rusmiljøer. «Du kan ikke løse dette kun med politi», sier han. «De trenger alternativer.»

Et nytt samarbeid med en stor gresk meieri­kooperasjon gir unge mulighet til både utdanning og fast jobb.

Den nye menneske­handelen: Trender Europa sliter med å se

Moskoff beskriver menneske­handel som «en skjult kriminalitet, hvor bare toppen av isfjellet er synlig». Nye trender inkluderer: økt utnyttelse av gutter «tvunget til kriminalitet» – barn brukt til tyveri eller narkotika­gjelds­basert utnyttelse, seksuell vold mot unge menn i storbyer. For å møte utviklingen trengs bedre identi­fika­sjons­system­er, mer kompetanse og sterkere inter­nasjonalt samarbeid.

En banebrytende vergemålslov

En av Moskoffs største reformer er Hellas’ nye vergemåls­system for enslige mindre­årige.

For første gang får hvert barn en juridisk verge med ansvar for mental helse, skole og utdanning, sosial oppfølging, integrering og sikkerhet. Systemet er modellert etter ordninger i blant annet Norge og Sveits.

«Dette beskytter både barnet og samfunnet», sier han. «Det gir dem en voksen som følger dem hele veien.»

Traumer, kriminalitet og Gabor Matés perspektiv

Moskoffs erfaring bekrefter hva traume­forskeren Gabor Maté lenge har sagt: Barn som havner i problemer, er ikke «vanskelige». De er sårede. Aggresjon, rus og kriminalitet er ofte tilpasninger til smerte, ikke karakter­brister.

«Spørsmålet er ikke ‘Hva er galt med dette barnet?’, men ‘Hva har skjedd med dette barnet?’.» Uten behandling av traumer fortsetter vonde sirkler. Med støtte, stabilitet og identitet kan liv reddes.

Europa og byrdefordeling: et ujevnt system

Hellas har lenge båret en uforholds­messig stor del av migrasjons­presset i Europa. «Alle land tenker først på sitt eget beste», sier Moskoff. «Det er en NIMBY-holdning – Not In My Backyard.»

Til tross for dette har Hellas klart å relokalisere 1500 barn til 12 europeiske land – en betydelig prestasjon. Fremtidige EU-avtaler kan skape mer balanse, men usikker­heten er stor.

FN, EU og OSSE: Hellas som modell

Som Hellas’ representant i FN, EU og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har Moskoff sett hvordan inter­nasjonale fora gir bedre metoder, felles standarder, ansvarlighet og nettverk av ekspertise. Nylig ble Hellas hyllet i Warszawa for sine tiltak mot menneske­handel.

Hva driver ham videre? Det emosjonelle trykket er stort. «Det finnes mange tragiske historier», sier han. «Men jeg velger å fokusere på dem som lykkes.» Som en lege holder han profesjonell avstand, men pregs ikke av ikke følelses­messig kulde. «Total­inntrykket er tungt. Men oppdraget er viktigere.»

Hans budskap til Europa: Migrasjon er ikke fienden

Hvis Moskoff kunne si én ting til Europas ledere, ville det være dette: Migrasjon er ikke et nytt fenomen. Det er ikke farlig i seg selv. Og Europa trenger unge mennesker.

«Vi må beskytte grensene», sier han, «men vi må også beskytte menneske­verdet». Integrering krever investering. Lovlige veier reduserer kriminalitet.

Og religion – enten islam eller kristendom – skal aldri brukes som våpen. «Tro skal hjelpe mennesker, ikke kontrollere dem.»

En human tilnærming til menneskelig bevegelse

Heracles Moskoff står i skjærings­punktet mellom humanitet og statlig ansvar. Arbeidet hans løser ikke alle Europas utfordringer. Men gjennom redning, omsorg, bofellesskap, lovverk og visjon har han endret tusenvis av liv.

I en verdensdel som ofte er splittet av debatter om grenser og tilhørighet, er budskapet hans: Beskytt de sårbare. Forsøk å behandle traumer. Bygg trygge veier. Og husk at bak hver statistikk står et barn.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!