Hellas er blitt Europas port for ulovlige migranter, sier den greske forskeren Ioannis Kolovos. Fra 1990-tallets albanske bølger til dagens migrantstrøm fra Midtøsten, Asia og Afrika har regjeringene åpnet dørene og legalisert mange innvandrere. Kolovos advarer om at høy asylprosent, multikulturalisme og svekket nasjonal identitet kan true Europas kultur, kristne tradisjoner og nasjonale grenser.

Kolovos, som forsker på migrasjonskrisen i Hellas og er en kjent forfatter, har viet karrieren til å studere hvordan politiske beslutninger har formet migrasjonens vei inn i Europa. Jeg møter ham på et hotell i Athen, hvor han tar meg med på en detaljert reise gjennom tiår med migrasjon, politikk og kulturell endring.

På slutten av 1990-tallet strømmet hundretusenvis av illegale migranter inn i Athen, flest fra Albania. Den greske regjeringen legaliserte mange av dem – et valg Kolovos beskriver som et selvmål.

Under en venstreorientert regjering ble det i 2005 innført nye regler som gjorde det mulig å gi illegale innvandrere lovlig status. «Du kan komme inn ulovlig», sier Kolovos, «men før eller senere vil du bli legalisert.» Dette sendte et uheldig signal: Ulovlig migrasjon blir belønnet.

Rundt 2004–2006 var majoriteten av migrantene fra Albania, og det var relativt enkelt å deportere dem, siden de kom fra et naboland. Men mange kom raskt tilbake, ofte til fots over fjellene. Etter hvert ble situasjonen mer kompleks, med migranter fra muslimske deler av Afrika og Asia – Pakistan, Bangladesh, Afghanistan – som krysset over fra Tyrkia i små båter. Hellas’ strategiske beliggenhet gjorde landet til Europas naturlige inngangsport.

Under borgerkrigen i Syria strømmet flyktninger ut av landet. Mange dro via Tyrkia til Hellas, for siden å søke asyl i andre europeiske land som Tyskland, Danmark, Sverige og Norge. Merkel åpnet Tyskland, og Hellas ble midtpunktet for Europas humanitære utfordring. Ett år kom det over én million migranter til Hellas; de fleste av dem reiste videre til andre land i Europa.

Kolovos er kritisk til multikulturalismen som mange europeiske ledere har omfavnet. «Multikulturalismen har vist seg å mislykkes i hvert eneste europeiske land», sier han. Storbritannia, Nederland, Belgia, Sverige, Tyskland og Norge har sett konsekvensene.

Ledernes naive tro på at samfunn kan absorbere store grupper innvandrere uten konsekvenser, har svekket nasjonens røtter og identitet. I dag innvilger Hellas omtrent 70 % av asylsøknadene, en dobbelt så høy andel som andre europeiske land.

Dette har gjort landet til en magnet for migranter som ønsker bedre levekår. Men konsekvensene er tydelige: Folket mister tilliten til regjeringen, og frykten øker for at islamsk lov og kultur skal påvirke europeiske samfunn.

Kolovos peker på eksempler i Storbritannia og Sverige, hvor sharialover allerede presser seg inn i enkelte områder og skoler.

«Politikerne har svekket den nasjonale identiteten», sier Kolovos. «Skolesystemer endres for å tilpasse seg migranter, kristendomsundervisning fjernes, og nasjonale symboler utfordres. Dette er ikke bare en politisk feil, det er en kulturell krise.»

Han legger til at innvandrerfamilier ofte har 6–7 barn, mens greske familier får færre. På sikt kan dette endre befolkningssammensetningen dramatisk.

Rettsvesenet prioriterer ofte innvandreres rettigheter fremfor sikkerhet og beskyttelse av egne borgere. Kriminelle innvandrere slipper unna med korte straffer eller samfunnsstraff, selv ved alvorlige lovbrudd.

Den greske forskeren viser til Donald Trumps populistiske politikk som en kontrast. Den er blitt kritisert fordi den setter grenser for illegal innvandring – noe han mener er nødvendig for nasjonal sikkerhet.

EU spiller også en rolle, ifølge Kolovos. «Brussel har sin egen agenda», sier han. «De ønsker å svekke nasjonale grenser og identitet for å skape kontroll over kontinentet.» Dette har skapt misnøye blant folk i hele Europa. Demonstrasjoner og protester mot immigrasjon og multikulturalisme har blitt vanlige, men mange føler at deres stemme ikke blir hørt.

Kolovos peker på håp også: Konservative partier og ledere som Georgia Meloni i Italia og Sverigedemokraterna i Sverige viser at det er mulig å gjenreise nasjonal stolthet og identitet. Men han advarer: «Hvis Europa fortsetter å lukke øynene for konsekvensene av massivt innvandringstrykk, vil nasjonenes kultur, tro og arv gradvis forsvinne.»

For Kolovos er dette ikke bare et spørsmål om politikk. «Det handler om å bevare Europas røtter, identitet og fremtid. Folk må forstå at multikulturalisme uten grenser ikke er bærekraftig. Vi må lære av Hellas og handle før det er for sent», avslutter han.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.