Et rungende flertall i Europa fordømte president Trumps grensemur, men nå er det plutselig innafor å bygge lignende murer i Europa. Kampropet var at han og hans supportere var rasister. Nå har USA fått en president som fører en immigrasjonspolitikk europeiske land hyller – så lenge det ikke er i deres egen bakgård.

Hellas utvider grensemuren og ber om hjelp fra EU til å håndtere migrasjonen, skriver Costas Kantouris i Associated Press. Han rapporterer fra Athen:

– Hellas forhindret rundt 260 000 migranter fra å komme inn ulovlig i 2022 og arresterte 1500 menneskehandlere, sa en tjenestemann lørdag.

Takis Theodorikakos, som er «Citizens’ Protection Minister» for Hellas, snakket med ambassadører fra andre EU-land – pluss Sveits og Storbritannia – og informerte de om grensemuren som skal utvides i landets nordøstlige område.

Theodorikakos understreket overfor de 28 diplomatene at Hellas’ grense også er EUs ytre grense:

– Oppgaven å beskytte grensen trenger støtte … fra den europeiske opinionen, EU selv, og dens medlemmer individuelt, sa Theodorikakos. – Det er vår standfaste holdning at medlemsland som er første mottak kan ikke alene være migrantenes europeiske destinasjoner.

– Det må være solidaritet mellom medlemslandene og en rettferdig fordeling av oppgaver … tett koordinering er et must.

Den greske ministeren fikk støtte fra Kypros ambassadør Kyriakos Kenevezos, som snakket om «behovet for forståelse» fra land som ikke har ytre EU-grenser.

Storbritannias ambassadør Matthew Lodge sa at landets prioritet er å beskytte menneskeliv og verdighet som er truet av kriminelle nettverk som står bak menneskehandel.

Selv om de ikke lenger er et EU-medlem, ønsker de tett samarbeid, sa han. 

Et rungende flertall i Europa fordømte President Trumps grensemur

Nå har det plutselig blitt innafor med not in my backyard i deler av Europa.

Hellas, EU, og resten av kontinentet har beleilig glemt sin egen hatefulle opinion mot en amerikansk president i 2017, da et rungende flertall fra Skandinavia i nord og Spania i sør, fordømte president Donald Trumps planer om å utvide grensemuren mellom Mexico og USA. 

«Folk over hele verden avviser sterkt president Donald Trumps politikk», skrev Pew Research Center i 2017. En Pew-undersøkelse av 37 land viste at spesielt én av Trumps kjernesaker skiller seg ut for sin upopularitet: Presidentens planlagte grensemur mellom USA og Mexico:

Grensemuren genererer mest misnøye i Latin-Amerika, der omtrent tre fjerdedeler eller mer i hvert av de syv spurte landene er uenige i forslaget.

Dette inkluderer 94 % i Mexico og 90 % i Colombia. Det er også presidentens minst populære politikk i Canada (84%).

Trumps planer fikk også skarp kritikk i deler av Asia-Stillehavsregionen, med høyest fordømmelse fra Sør-Korea (83 %), Australia (78 %) og Japan (78 %).

Mange av disse landene har selv strenge immigrasjonslover, men siden dette handler om Europa og Hellas tar vi for oss tallene i disse landene.

Hele 88 % av befolkningen i Hellas som regner seg som venstreorienterte var imot Trumps grensemur. Tallet er også høyt fra høyreorienterte med 71 % – og hele 78 % fra sentrum.

Sverige, som har omfavnet Stockholm Syndrome som et begrep de må leve opp til, var de største kritikere av den amerikanske presidenten. Hele 97 % fra venstresiden, 89 % fra høyresiden, og 96 % fra sentrum fordømte muren.

Frankrike, Spania, Nederland, Tyskland, og Storbritannia lå ikke langt bak Sverige. Lykke til! – kan vi som har gitt opp håpet si: You get what you deserve.

Pew Research Center

Pew Research bemerket forskjellen mellom venstre og høyre, spesielt i Italia:

– I de fleste europeiske land, som i USA, er det mer sannsynlig at de til venstre i det ideologiske spekteret misliker Trumps politikk sammenlignet med de til høyre.

– For eksempel er det et gap på 25 prosentpoeng når det gjelder syn på Trumps foreslåtte grensemur i Italia: 81 % av folket på venstresiden avviser den – men bare 56 % av de på høyresiden.

Hellas’ grensemur er ingen enkel skigard, ‘veit du’. Den vil vare evig

Hellas’ fem meter høy grensemur bygd av stål vender mot nabolandet Tyrkia i øst over Evros-elven – kalt Meric i Tyrkia, skriver Costas Kantouris videre. Den strekker seg mer enn 27 kilometer og bidrar ifølge greske myndigheter til å dekke ytterligere 10 kilometer.

Landet har planer om å utvide muren til en strekning på 35 kilometer med det endelige målet om å dekke det meste av grensen på 192 kilometer.

Hellas har gjentatte ganger anklaget Tyrkia for å bevæpne situasjonen ved å oppmuntre migranter til å krysse grensen for å plage Hellas og resten av EU – og effektivt samarbeide med menneskehandlere. Tyrkia anklager Hellas for voldelige tilbakeslag som setter migranters liv i fare.

Ambassadøren fra Kypros kalte Tyrkia  «elefanten i rommet» på lørdagens møte, et land som har sine problemer med migranter – og er vertskap for rundt 5 millioner av dem.

EU-ledere er bekymret for at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan kan oppmuntre til en massiv eksodus til EU, der de fleste migrantene og flyktningene ønsker å havne, helst hos et av de mer velstående medlemmene.

Europas heksejakt mot en amerikansk president er en skamplett

Protestene og hesksejakten i Europa og resten av verden mot Donald Trump var, og fortsetter å være, en skamplett. Hvem husker ikke Baby Trump-ballongen verden lo av – et grelt eksempel på hvordan medier og venstrevridde kan hause opp et hat mot en amerikansk president vi ikke sett maken til i verdenshistorien. Venstresiden i vårt eget Norge var ingen unntak, og forsetter å være en av de største synderne. 

Mye kan sies om Trump, men det meste er oppspinn som laget et avskyelig bilde av en amerikansk president verden skulle forakte.

Nå kjemper Hellas og andre land i Europa med en migrasjonskrise de ikke har styring på, og er desperate etter å føre samme politikk de fordømte Trump for.

«Patetisk» vil mange si, og vi vet ikke om vi skal le eller gråte. For nå har USA fått en president som fører en immigrasjonspolitikk Europeiske land hyller – så lenge det ikke er i deres bakgård.




Kjøp billetter til Document-møtet i Oslo den 26. januar her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.