Båtmigranter som har lagt ut Libya tas hånd om av et fartøy fra Leger uten grenser (MSF) i Middelhavet den 6. oktober 2023. Foto: Paolo Santalucia / AP / NTB.

Statsministrene i Italia, Danmark, Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Estland, Latvia, Litauen og Polen krever nasjonalt handlingsrom til å utvise kriminelle utlendinger, og kritiserer Den europeiske menneske­rettighets­domstolen for å innskrenke denne evnen.

Kravet er fremsatt i et brev datert 22. mai, som lyder slik:

På initiativ fra Danmark og Italia deler vi – gruppen av europeiske presidenter og statsministre som har undertegnet dette brevet – en fast tro på våre europeiske verdier, rettsstaten og menneske­rettig­hetene. Vi er forpliktet til en regelbasert inter­nasjonal orden. Vi har en dyp tro på den ukrenkelige verdigheten til hvert enkelt menneske og på rollen til multilaterale institusjoner, herunder FN, EU og NATO.

Vi er ledere av samfunn som ivaretar menneske­rettig­hetene. Rettigheter og verdier som er både avgjørende og grunnleggende, og som utgjør hjørne­steinene i våre demokratiske samfunn.

Vi deler også en sterk forpliktelse overfor våre land og føler et stort ansvar for våre samfunn. Vi tilhører ulike politiske familier og har ulike politiske tradisjoner. Likevel er vi enige om at det er nødvendig å starte en diskusjon om hvordan de inter­nasjonale konvensjonene samsvarer med utfordringene vi står overfor i dag. Det som en gang var riktig, er kanskje ikke svaret i morgen.

Verden har endret seg fundamentalt siden mange av våre ideer ble unnfanget i asken etter de store krigene. Ideene i seg selv er universelle og evigvarende. Men vi lever nå i en globalisert verden hvor mennesker migrerer over grenser i en helt annen skala.

De siste tiårene har irregulær migrasjon bidratt betydelig til innvandringen til Europa. Mange har kommet hit via lovlige kanaler. De har lært seg språkene våre, tror på demokratiet, bidrar til samfunnene våre og har bestemt seg for å integrere seg i kulturen vår. Andre har kommet og valgt å ikke integrere seg, isolerer seg i parallelle samfunn og distanserer seg fra våre grunnleggende verdier om likhet, demokrati og frihet. Noen har ikke bidratt positivt til samfunnene som har tatt dem imot, og har valgt å begå kriminalitet.

Det er uforståelig for oss hvordan noen mennesker kan komme til våre land og få del i vår frihet og våre mange muligheter, og likevel velge å begå kriminalitet. Selv om dette bare gjelder en minoritet av innvandrerne, risikerer det å undergrave selve grunnlaget for våre samfunn. Det skader tilliten mellom våre borgere og tilliten til våre institusjoner.

Heldigvis går vi i riktig retning på noen områder. Mange europeiske land har valgt å stramme inn sin nasjonale politikk for irregulær migrasjon. Et flertall av EUs medlemsstater er klare til å vurdere nye løsninger på Europas migrasjons­utfordringer. Dette er avgjørende skritt, og vi må fortsette dette arbeidet. Det gjenstår nemlig mye før Europa får kontroll over irregulær migrasjon.

Som ledere mener vi imidlertid også at det er nødvendig å se på hvordan Den europeiske menneske­rettighets­domstolen har utviklet sin tolkning av den europeiske menneske­rettighets­konvensjonen. Om domstolen i noen tilfeller har utvidet konvensjonens virkeområde for langt i forhold til de opprinnelige intensjonene bak konvensjonen, og dermed forskjøvet balansen mellom de interessene som bør beskyttes.

Vi mener at utviklingen i domstolens tolkning i noen tilfeller har begrenset vår evne til å ta politiske beslutninger i våre egne demokratier. Og dermed påvirket hvordan vi som ledere kan beskytte våre demokratiske samfunn og våre befolkninger mot utfordringene vi står overfor i verden i dag.

Vi har for eksempel sett saker om utvisning av kriminelle utenlandske statsborgere hvor tolkningen av konvensjonen har ført til at feil personer er blitt beskyttet og at statenes mulighet til å bestemme hvem som skal utvises fra deres territorium er blitt for sterkt begrenset.

Etter vår mening er sikkerhet og trygghet for ofrene og det store flertallet av lovlydige borgere en avgjørende og avgjørende rettighet. Og som hovedregel bør dette ha forrang fremfor andre hensyn.

På dette grunnlaget er vi – underskriverne av dette brevet – enige om at sikkerheten og stabiliteten i våre egne samfunn bør ha høyeste prioritet. Vi mener at:

– Vi bør ha større nasjonalt handlingsrom til å avgjøre når kriminelle utlendinger skal utvises. For eksempel i saker som gjelder alvorlig volds­kriminalitet eller narkotika­relatert kriminalitet. Slike forbrytelser har alltid alvorlige konsekvenser for ofrene.

– Vi trenger større frihet til å bestemme hvordan myndighetene våre kan holde oversikt over for eksempel kriminelle utlendinger som ikke kan utvises fra vårt territorium. Kriminelle som ikke kan utvises selv om de har utnyttet vår gjestfrihet til å begå kriminalitet og gjøre andre utrygge.

– Vi må kunne iverksette effektive tiltak for å motvirke fiendtlige stater som prøver å bruke våre verdier og rettigheter mot oss. For eksempel ved å instrumentalisere migranter ved våre grenser.

Vi vet at dette er en sensitiv diskusjon. Selv om vårt mål er å beskytte våre demokratier, vil vi sannsynligvis bli beskyldt for det motsatte.

I all beskjedenhet mener vi at vi er sterkt på linje med flertallet av Europas borgere i vår tilnærming. Vi ønsker å bruke vårt demokratiske mandat til å starte en ny og åpen samtale om tolkningen av den europeiske menneske­rettighets­konvensjonen. Vi må gjenopprette den rette balansen. Og våre land vil samarbeide for å fremme denne ambisjonen.

Mette Frederiksen
Danmarks statsminister

Giorgia Meloni
Italias statsminister

Christian Stocker
Østerrikes statsminister

Bart De Wever
Belgias statsminister

Petr Fiala
Tsjekkias statsminister

Kristen Michal
Estlands statsminister

Evika Siliņa
Latvias statsminister

Gitanas Nausėda
Litauens president

Donald Tusk
Polens statsminister

Brevet er kommet til på initiativ fra Giorgia Meloni og Mette Frederiksen.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.