Internpost fra avdelingsdirektør i UD Jørn Gjelstad til diplomatiske utestasjoner om hva de kunne si om Magazinets publisering av karikaturtegningene, går lenger enn det som er kjent i sin apologi for islam og fordømmelse av redaktør Vebjørn Selbekks publisering. Brevet, stemplet 24. januar, var klarert av utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Dette fremgår av den nye boken til Odd Isungset – Dei fordømte karikaturane. Om maktspelet bak Muhammed-krisa.

Utestasjonene sto fritt til å bruke hele eller deler av talepunktene slik de ville overfor de respektive lands myndigheter og/eller medier.

«Jeg» i brevet er utenriksministeren.

Brevet er i første rekke myntet på muslimske land. Gjennomgangstonen er at Magazinet har krenket muslimers følelser.

Alle mennesker har rett til respekt for sin religion og rett til å forvente at verken deres religion eller religiøse tilhørighet blir utsatt for forakt.

Jeg kan forstå at karikaturtegningene av profeten Muhammed i det norske magasinet Magazinet oppfattes som støtende og at de har vakt oppsikt i muslimske miljøer.

Islam utgjør det åndelige fundamentet for en stor del av verdens befolkning. Deres religion fortjener vår respekt. Uttalelser som disse karikaturtegningene bidrar ikke til å fremme tillit mellom mennesker med ulik tro og etnisk bakgrunn.

Tvert imot oppmuntrer de til mistillit og konfrontasjon.

Støre gjør noen slutninger som han gir Selbekk skylden for. Å publisere karikaturer er ikke ensbetydende med manglende respekt. Det kan også tolkes som det motsatte: at man tror at muslimer tåler kritikk og satire i en tid hvor islam ble brukt til å rettferdiggjøre tidenes terrorangrep. Den konteksten er helt ute av syne i Støres brev.

I neste omgang går han over til å si at tegningene ikke fremmer tillit mellom mennesker med ulik tro og etnisk bakgrunn. Her trekker diplomaten Støre diplomatisk etikette over på ytringsfrihetens område i Norge. Tegningene ble ikke publisert i et muslimsk land. Men ut fra Støres skriv kan man få følelsen av at Støre introduserer islams syn på ytringsfrihet i Norge.

Det er dette han er blitt bebreidet for, og internskrivet underbygger kritikken.

Etter å ha konstatert «regelbrudd» og fornærmelse legger Støre skylden på Magazinet for at det er skapt «mistillit og konfrontasjon».

Den 4. februar brente mobb den norske ambassaden i Damaskus. Det er lett å tenke seg at man ut fra Støres resonnement kunne si: – Hva sa vi?

Støre tar derfor ytringsfriheten som gissel med sitt resonnement.

Denne hendelsen er uheldig og beklagelig. Ytringsfrihet er en grunnlovsfestet rettighet og en av bærebjelkene i det norske samfunnet. Dette innebærer også toleranse for synspunkter som ikke deles av alle.

Dermed sier Støre indirekte at disse har forstått at karikaturer av profeten ikke er omfattet av ytringsfriheten. De er utenfor.

Jeg konstaterer at ingen av de ledende norske mediene har publisert lignende støtende illustrasjoner eller ytringer. Den norske regjeringen fordømmer enhver handling eller uttalelse som uttrykker forakt for en person på grunnlag av vedkommendes religion eller etniske bakgrunn.

Støre går en ny runde hvor han konstaterer at Selbekk uttrykker forakt for islam og muslimer. Man kan vende Støres argumentasjon mot ham selv: Støres argumentasjon fyrte opp under truslene mot Selbekk, som måtte leve med bevoktning i lang tid.

Norge har alltid støttet FNs arbeid for å bekjempe religiøs intoleranse, og vi anser dette arbeidet som avgjørende for å forebygge mistillit og konflikter mellom mennesker. Toleranse, gjensidig respekt og dialog er grunnleggende verdier både i det norske samfunnet og i vår utenrikspolitikk.

Brevet avsluttes med dydsposering. Støre viser gjensidig respekt og dialog, i motsetning til redaktøren for Magazinet, som «ikke er representativt for norsk offentlighet».