Kurt Westergaard i sitt hjem utenfor Århus den 6. juni 2010. Foto: Peter Hove Olsen / Polfoto via AP / NTB.

Tegneren og billedkunstneren Kurt Westergaard er død 86 år gammel etter lang tids sykdom, opplyser familien til Berlingske. Den danske avisen minnes Westergaard som legemliggjørelsen av ytringsfriheten i Danmark. Han satte seg midt i episenteret for sivilisasjonenes sammenstøt, fastslår Berlingske.

Westergaard angret eller beklaget aldri at han tegnet den mest kjente av de tolv Muhammed-karikaturene som ble offentliggjort i Jyllands-Posten den 30. september 2005. Jeg gjorde bare jobben min, sa han i et intervju med Hege Storhaug i 2018.

Dette arbeidet skulle gjøre ham til et terrormål da den unge somalieren Muhudiin Mohamed Geele 1. januar 2010 brøt seg inn i Westergaards hjem og forsøkte å drepe ham med en øks. Tegneren overlevde fordi han rakk å søke tilflukt i et spesielt beskyttet rom i boligen sin.

Kurt Westergaard tog – i hvert fald udadtil – sin ublide skæbne på sig, på en måde der kun har kunnet aftvinge beundring. Selv udtrykte han det med ordene: »Jeg vil gerne huskes som den, der slog et slag for ytringsfriheden. Men der er ingen tvivl om, at der er nogen, der i stedet vil huske mig som en satan, der forulempede en milliard menneskers religion.«

Bakgrunnen for Jyllands-Postens offentliggjøring av karikaturene var at den danske forfatteren og journalisten Kåre Bluitgen ikke fant noen illustratør som var villig til å tegne Muhammed for å illustrere boken sin om den islamske profetens liv. Jyllands-Posten reagerte på denne motviljen ved å invitere tegnere til å lage karikaturer av Muhammed.

Dette initiativet skulle senere bli utnyttet til å piske opp stemningen mot Danmark i den muslimske verden – en forløper for det som siden skulle skje med Frankrike som følge av Charlie Hebdos Muhammed-karikaturer.

Muhammed-krisen ble den alvorligste utenrikspolitiske situasjonen for Danmark etter den andre verdenskrig, skriver Berlingske. Daværende statsminister Anders Fogh Rasmussen nektet å beklage Jyllands-Postens publisering, og nektet å møte muslimske ambassadører som ville protestere mot karikaturene.

Westergaard arbeidet for Jyllands-Posten fra 1980-tallet og frem til han var 75 år, men fortsatte siden sitt kunstneriske arbeid.

Han ville realisere sig selv som tegner, og som sådan blev den store, rødskæggede mand ansat på Jyllands-Posten, hvor han flittigt og kreativt udførte sit arbejde på et kontor, hvor udkast, skitser og færdige værker hobede sig op i stabler, så det ikke umiddelbart var muligt at se, om han var til stede eller ej.

Kurt Westergaard var i sine aktive avisår en godmodig og vellidt kollega, der kun sjældent lod sig mærke med, at han oftest ikke var enig i sin avis’ politiske linje. Han havde på et tidspunkt beskrevet sig selv som »en kulturradikal halvhippie, der går ind for fred, plads til alle og god sameksistens«.

Muhudiin Mohamed Geele ble dømt til ti års fengsel og utvisning fra Danmark for alltid etter drapsforsøket på på Westergaard, men etter soningen kunne han likevel ikke uttransporteres fra Danmark til Somalia fordi det angivelig ville være farlig for ham. Geele sa nylig til Danmarks Radio at han ikke angrer på at han reagerte mot Westergaard, og forsikrer at han ikke hadde til hensikt å drepe tegneren.

Livet i Danmark ble aldri det samme etter karikaturkrisen, konkluderer Berlingske – aller minst for Westergaard selv, som med politibeskyttelse resten av livet ikke lenger kunne leve som normalt.

Også Norge ble berørt av karikaturkrisen, da karikaturene også ble offentliggjort i vårt land. Norges ambassade i Syria ble brent ned av rasende demonstranter.

Her til lands gikk det hardest utover redaktør Vebjørn Selbekk i Magazinet, som nærmest ble tvunget til å be om unnskyldning for publiseringen i regjeringsbygget i nærvær av en rekke imamer – en forestilling som forfatteren Ingvar Ambjørnsen sa gjorde ham kvalm.

Regjeringsbygget i Oslo den 10. februar 2006: Redaktør Vebjørn Selbekk i Magazinet beklager dypt at muslimske religiøse følelser ble krenket ved trykkingen av Jyllands-Postens karikaturtegninger av profeten Muhammed. Bildet viser også Islamsk Råd Norges leder Mohammed Hamdan og arbeids- og inkluderings­minister Bjarne Håkon Hanssen. Foto: Morten F. Holm / NTB.

Norges daværende statsminister Jens Stoltenberg uttalte på den tiden at Selbekk, som i mellomtiden hadde mottatt en rekke drapstrusler, måtte ta noe av skylden for nedbrenningen av den norske ambassaden.

Samtidig var Jonas Gahr Støre utenriksminister da norske utenriksstasjoner fikk beskjed om å si at Magazinets publisering av tegningene ikke var konstruktive for å bygge bro mellom mennesker med forskjellig religiøs bakgrunn, men snarere bidro til å skape mistillit og unødig konflikt.

Andre medier hadde også trykket karikaturene, men uten å bli gjenstand for den samme behandlingen som ble Selbekk til del.

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!