I kommentarfeltet etter min anmeldelse av Frank Brunners utstilling i Soli Bruk Galleri, har det dukket opp noen kuriøse problemstillinger knyttet til forholdet mellom kunst og fotografi. Her påstås det at Brunners maleri ikke er en frukt av selvsyn, men basert på fotografi og digital gjengivelse. Dette fastslås som et faktum. Kunstnerens kreative utgangspunkt springer altså ikke ut av et direkte møte med naturen, men knipses frem av et kamera. Deretter blir fotografiene bearbeidet digitalt og projisert over på et lerret.

Undertegnede bebreides for ikke å ha skjønt at Frank Brunners malerier mangler direktekontakt med naturen. Det vil si selvsyn. Hans motiver er bare kameraskapt. Et underlig synspunkt. Alle må vi se et mulig motiv først, før vi knipser det, så også kunstneren. For på et eller annet tidspunkt stopper han opp, han har sett et vakkert natur-motiv og ble fascinert. Dette er førsteøyeblikket for kunstneren, så også for alle andre. Det er en synserfaring som umiddelbart slår inn bevisstheten.

De fleste som har brukt et kamera, vet jo at de må ha øynene med seg. Er vi i kamera-modus, er det blikket som søker etter motiv, og den indre synsbevisstheten som velger hva som skal knipses. Kameraet tar ingen valg. Det er førsteøyeblikket som teller for enhver fotograf, så også for kunstnere som bruker fotografier som visuell støtte. I tilfellet Frank Brunner har kunstneren trolig fotografert sine valgte motiver, men det er en sekundær prosedyre i den kreative prosessen.

Frank Brunner, «Pergola», 175 x 140 cm, olje på lerret. Foto: Soli Brug

Det er førsteøyeblikkets sanselige møte med bevisstheten som er grunnleggende i den kunstneriske kreativiteten. For i den umiddelbare sansningen av naturutsnittet mobiliserer en rekke mentale prosesser som utvider motivets emosjonelle og estetiske betydninger. Dette skjer spontant i kunstnerens synserfaring og fullbyrdes malerisk på billedflaten.

At det finnes billedkunstnere som legger seg tett opp til den fotografiske teknologien, kan være av interesse på det malertekniske plan. Men hvorfor er det problematisk? Bildene hans er jo malt med påholden pensel, og fotografiene er knipset etter førsteøyeblikkets naturgitte synserfaring. Her er det helt elementært at sanseinntrykkets forvandling i bevissthetens mangfold gir førsteøyeblikket langt mer skapende informasjon enn en livløs kameralinse.

I Frank Brunners malerier synes jeg konsentrasjonen om lys og lyskilder er av større betydning, både visuelt og metafysisk. Det er her kunstneren nærmer seg det usynlige og uutsigelige i skaperverket. I den forstand handler billedkunsten om det skapende blikk.

Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.