Simen Sandelien fra Asker Høyre har nok en gang kommet med sterk kritikk av nyhetsdekningen til statskanalen NRK.

Bakgrunnen er NRKs omtale av markeringen på dagen 20-år etter terrorangrepet i London 7. juli 2005, da 52 ofre mistet livet. Sandelien mener NRKs dekning er grovt misvisende, og kommenterte dette i Aftenposten 8. juli.

20 år etter terrorangrepet markerer NRK dette ved å antyde at IRA kan ha stått bak.

NRK opplyste korrekt hvor og når angrepet fant sted, samt antall drepte og skadede. Men beskrivelsen av gjerningsmennene og motivet deres var grovt misvisende. Reporteren viste til at London tidligere hadde vært mål for den irske nasjonalistbevegelsen IRA, konstaterte at «jakten på eventuelle bakmenn lyktes ikke», at «ingen ble dømt», og at de involverte var «vanlige britiske borgere».

Seere og lyttere satt igjen med inntrykket av at terroren fortsatt er et uløst mysterium – kanskje til og med IRA-relatert.

Som Sandelien påpeker, er det ikke så merkelig at «ingen ble dømt» for ugjerningene. Tross alt, gjerningspersonene, som alle er identifisert med ikke særlig IRA-klingende navn som Mohammad Sidique Khan, Shehzad Tanweer, Hasib Mir Hussain og Germaine Maurice Lindsay, gjennomførte terroren som selvmordsbombere.

Alle fire mistet altså livet i angrepet. Lindsay kunne selvsagt vært et navn i IRA, men han var en muslimsk konvertitt opprinnelig fra Jamaica, også kjent som Abdullah Shaheed Jamal.

To av terroristene hadde spilt inn martyrvideoer der de hyllet Osama bin Laden og Al-Qaida. Men dette ble utelatt i NRKs innslag, som gav inntrykk av at motivet til gjerningsmennene var uklart, krydret med en henvisning til IRA.

Når hensikten med slike historiske tilbakeblikk er å friske opp hukommelsen til dem som husker, og å informere unge mennesker som kanskje ikke var født i 2005, er slik fordreining svært uheldig.

Dette er et godt eksempel på hvorfor folkets tillit til mediene er synkende, skriver Sandelien. Kanskje dette bør være et fokus for regjeringens mye omtalte «strategi mot desinformasjon» – at også de hellige redaktørstyrte medier begår grove feilgrep.

NRKs innslag viser at også etablerte medier trenger kritisk gransking hvis målet er et reelt opplyst ordskifte. Ironisk nok fikk sosiale medier denne gangen rollen som faktasjekker og korrektiv.

Hvem bestemmer hva som er desinformasjon?

NRK svarer

Den sentrale opplysningen om at selvmordsbomberne var radikaliserte britiske muslimer som var inspirert av Al-Qaida, burde vært med, innrømmer NRK i sitt tilsvar, som lover å legge inn en merknad i sendingene. Men dette er selvsagt for lite, og alt for sent.

Kjetil Rolness kommenterer saken på sin Substack, under tittelen Allah hadde en god dag i allmennkringkastingen i går. Her kritiserer Rolness NRKs praksis om å skjule alt som er negativt om islam og muslimer, men fremheve såkalt koselige historier om muslimer som vi skal beundre.

Først greide NRK – med en rekke særdeles underlige formuleringer – å viske bort enhver henvisning til islam, under et innslag til minne om et massivt, jihadistisk terrorangrep.

Deretter fikk vi en øm og nær reportasje om en kvinnes pilgrimsferd til Mekka som like gjerne kunne vært laget av saudiarabiske myndigheter – eller en hjemlig moské finansiert derfra.

Etterlatt inntrykk: Islam gjør ikke noe vondt. Islam gjør bare godt – innerst i sjelen. Allah må elske den norske allmennkringkastingen.

NRK fulgte 30 år gamle Saerah gjennom hele pilegrimsreisen, og møtte henne etter hjemkomsten til Oslo.

Snart skulle hun stå blant 1,6 millioner pilegrimer.

Hun forteller at hun kjente på mange følelser samtidig. Glede, usikkerhet, men aller mest takknemlighet.

Takknemlighet for at nettopp hun var blant de utvalgte.

Sandelien er heller ikke særlig fornøyd med NRKs tilsvar, og skrev 9. juli nok et innslag i samme avis.

NRK har svart på min kritikk av deres dekning av London-terroren med at det var en redaksjonell glipp.

Det er ikke tilfredsstillende.

Han peker på at det misvisende innslaget ble formidlet gjentatte ganger på ulike NRK-plattformer utover ettermiddagen, uten redaksjonell korreksjon.

Innslaget skapte et etterlatt inntrykk av at angrepet er et uløst mysterium utført av vanlige britiske borgere med mulig IRA-kobling. NRK publiserte i praksis en annerledes og usann fortelling.

Troverdighet bygges ved å korrigere feil og ved å forklare hvordan de kunne oppstå. NRK bør klargjøre offentlig hvilken vurdering som lå bak vinklingen, og hvorfor feilen slapp gjennom. Hvis «redaktørstyrt» skal være et kvalitetsstempel, må publikum også kunne spørre: «Hvor var redaktøren?»

Høyremannen som snakker sant

Sandelien mener også at «NRK bør foreta en intern gjennomgang av rutiner for stoff om islam, innvandring, terror og kriminalitet.» Inntil dette skjer, vil publikum med rette tvile på at dette bare var en engangsglipp.

Blindsoner på sentrale samfunnstema svekker ikke bare NRKs renommé – de bidrar til den tillitskrisen som regjeringens strategi mot desinformasjon kanskje prøver å adressere.

Jeg tviler på at Sandelien virkelig tror at regjeringens strategi mot desinformasjon handle om å bedre tilliten til såkalte redaktørstyrte medier. Foreløpig virker det vel mer som strategien dreier seg om å kontrollere mediene slik at de ikke skriver noe som staten og myndighetene misliker, og såkalte alternative medier må nok regne med å havne i skuddlinjen.

NRK har et budsjett på over 7 milliarder kroner i året, og har over 3000 ansatte journalister. Da burde man faktisk klare bedre og mer troverdig nyhetsdekning.

Personlig husker jeg terrorangrepet 7/7-2005 svært godt, siden jeg var i England da det skjedde og ankom et London i sjokk dagen etter.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!