Foto: Simen Sandelien / Facebook.

Kommunestyre­representant for Høyre i Asker, Simen Sandelien, tegner onsdag kveld et nådeløst portrett av Utlendings­nemndas (UNE) dumsnille asyl­praksis fra innsiden i en post på Facebook:

Visste dere at det norske asyl­systemet formelt sett regnes som tillits­basert? Det vil si at staten tar utgangs­punkt i at asyl­søkere snakker sant. Det vil si at bevis­byrden ligger på våre justis- og utlendings­myndig­het­er med tanke på å tilbake­vise påstander som er grunnlag for asyl.

Visste dere at man kan forandre asyl­historien sin også etter at den første historien – f.eks. en historie bygget på falsk identitet – viste seg å være usann, og gå hele anke­prosessen på nytt med den nye historien sin?

Visste dere at de som klorer seg fast lenge nok – og kanskje får et barn her i Norge mens denne prosessen med løgner blir plukket fra hverandre – til slutt kan ende opp med å få varig opphold likevel, av hensyn til barnet? Dette, selv om absolutt alt man har fortalt til norske myndig­heter fra den dagen man kom, var en diger skrøne.

Visste dere at risikoen for den som kjører løpet ut med slike løgner og dermed begår grov svindel mot den norske velferds­staten, i praksis er null? Man kan svindle til seg goder for millioner av kroner over flere år uten å risikere fengsels­straff eller krav om inndragelse av ytelser. Dette står i skarp kontrast til den straffen som truer innbyggerne i landet dersom vi forsøker å svindle staten.

Visste dere at de som blir fradømt stats­borger­skap på grunn av løgn i asyl­historien ofte likevel får bli i Norge og at de bare får en karantene på tre år før de kan søke på nytt?

Det eneste en asylsøker risikerer å miste, er retten til å være her, noe vedkommende heller ikke hadde da de kom. Sjelden fattigere enn da de kom. Ofte rikere. Det kan ikke kalles noe ris bak speilet.

De som ikke forstår at den norske velferds­staten – på grunn av alt dette – fremstår som en eksklusiv piñata av flortynt papir, og hvilke pull-effekter og insentiver dette skaper for ulønnsom og dysfunksjonell migrasjon, er veldig, veldig naive.

Dette er mine politiske tanker basert på de erfaringer jeg har gjort meg etter én periode som nemnd­medlem i UNE.

I kommentarfeltet til sin egen post retter Sandelien en takk til Human Rights Service (HRS), som gav ham muligheten til å bli nemnds­medlem – en mulighet det psykopatiske politiske systemet i 2022 fratok organisasjonen der Hege Storhaug er en av front­figurene.

Alle mennesker med øyne i hodet har i minst ti år sett at det norske asyl­systemet er overmodent for avvikling, og debatten om masse­innvandringens ødeleggende virkninger på landet er intellektuelt ferdig for lengst – uten at det har fått politiske konsekvenser, all den tid politikken er intellektuelt tilbake­stående.

Sandelien, en intelligent og høyt utdannet mann som også taler nokså rett frem, har i noen år forsøkt å bane seg en smule vei i partiet som en gang var konservativt, men ikke lenger er det på noen som helst slags måte.

Trolig finnes det fremdeles et slags konservativt grunnfjell, eller kanskje snarere en og annen knaus her og der, på grunnplanet i partiet, men under Erna-regimet er dette totalt maktesløst.

Resultatet gir seg selv: Den oppriktig konservative mannen fikk naturligvis ikke plass på Høyres stortings­­liste i Akershus. Da nominasjons­kampen var over i fjor, kom ikke Sandelien med på listen med hele 26 Høyre-navn fra Akershus. Det fylket må jammen være smekkfullt av talent.

«Er vi ikke konservative?» spurte Sandelien i en kronikk hos Høyre-organet Minerva så sent som i 2022. Nei, «dere» er ikke det, Sandelien – med unntak av deg selv og Mahmoud Farahmand. Det visste du vel egentlig?

Den kronikken handlet forresten om klima­politikk, et felt der Høyre har omfavnet den grønne selvmords­kursen. Som sivil­ingeniør ser naturligvis Sandelien at klima­politikk er mye farligere enn klima­endringer, men han går ikke like hardt ut der som på innvandrings­feltet.

Han gjør det kanskje i et forsøk på ikke å bli oppfattet som en dobbel rabulist i øynene på ledelsen i dette forferdelige rukkel­partiet, men så lettlurte er ikke de durkdrevne politiske dyrene som står i spissen for avviklingen av Norge.

Måtte de bli feid av banen i løpet av Trumps neste periode. Skal tro når Elon Musk blir interessert i norsk politikk?

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.