Nytt

NRKs morgensending meldte at britisk politi ikke var sikre på at de ville finne ut motivet for onsdagens angrep på Westminster Bridge. Ørene krøllet seg. Jeg trodde kanskje jeg hørte feil.

Men nei, en leser hørte det samme og tok seg bryet med å dokumentere og sende inn:

 

NRK Nyheter 26.3 9.27 Terror i London: -Ikke sikkert vi finner motivet Fem personer ble drept, inkludert en gjerningsperson. Et titalls mennesker ble skadet etter at en person kjørte på fotgjengere på Westminster Bridge, for så å knivstikke en politimann utenfor parlamentet i London. Gjerningsmannen ble skutt og drept. 08.23 London-politiet sier man kanskje aldri får vite Khalid Masoods motiv. -Vi må akseptere at vi kanskje aldri vil forstå hvorfor han gjorde dette. Den forståelsen kan ha dødd med ham, sa politiets antiterror-topp Neil Basu lørdag, ifølge AFP.

Biografien til Khalid Masood er en variasjon over et etterhvert velkjent tema: Sosial borderliner, henter seg inn, konverterer, trolig under påvirkning i fengsel, og er lærer i Saudi-Arabia, hvor han har to lengre opphold. Hva er det som er uforståelig med denne utviklingslinjen? Hva er den ene konstanten, som driver han fremover?

Masood var aparte, men hvor mange titusenvis av asosiale, aparte mennesker finnes det ikke i et stort land som Storbritannia? Slike mennesker kan ha et eksplosivt sinn. Hva er det som kan få det til å eksplodere? Det elementet har politiet satt en strek over, de vil ikke se det, selv om det ligger helt opp i dagen.

The Muslim convert, who was born Adrian Elms in Kent, alarmed fellow parents at Brookfields Primary School in Birmingham, with his extreme views and body odour, a mother has revealed.

Sabrina Hussain said she did not allow her eight-year-old daughter to visit Masood’s youngest child at home because the extremist sent ‘a shiver down her spine’.

She said: ‘I just can’t believe my daughter was friend’s with a serial killer’s daughter.’

She said Masood’s family had moved to London, supposedly to look after an elderly relative, and she was shocked that he carried out the killings.

The mother continued: ‘There was always something not quite right about him. He would never look me in the eye and spoke only to Muslim men.

Når anti-terrortopp Neil Basu sier at de trolig aldri får vite hva som fikk Masood til å gå til angrep, snakker han mot bedre vitende. Hans bio er enkel: crackpartier i opp til fire dager med mange prostituerte, og selvfølgelig levde han på trygd.

Vi ser det samme mønster som i Tyskland med Anis Amri: Myndighetene klarer ikke reagere. Det er for mange. De konsentrerer seg om de som de tror er de viktigste. Men i low-intensity-jihad kan det være en crackpot.

2004 – After being freed from prison, he marries Muslim Farzana Malik in Medway, Kent. It is unclear for how long they were married but they are now believed to be divorced.

2005 – Believed to have taught in Yanbu, Saudi Arabia.

2006 – Said to have lived in Crawley and to received visits from police.

2008-2009 – According to his CV, he returned to teach in Jeddah, Saudi Arabia.

2009-2012 – He is believed to have lived in Luton having changed his name to Khalid Masood. His CV claims he worked at a language school.

Alle som konverterer og drar til Saudi-Arabia er potensielle terrorister, eller er det det som er politiets problem: De får ikke lov å tenke?

Masood sendte en melding på WhatsApp rett før han «gikk inn». Trolig kommer det for en dag at han ble styrt av en føringsoffiser fra IS. Ved angrep etter angrep gjentar det samme seg: Benektelser som gradvis må gi etter for erkjennelser av at han ikke var så ensom som man trodde.

Men da er det for sent. Ikke mange får det med seg. De første øyeblikkene er de viktigste og da gjentar politiet og mediene at motiv er ukjent.

Men hos noen slår volden gjennom og får dem til å tenke nye tanker. Fritjof Jacobsen i VG er ikke til å kjenne igjen:

Ser man på den lange raden av terrorangrep i Europa de siste årene, så er det klart at vi er under et langvarig angrep. Fra ekstreme islamistiske grupper som har som mål å ramme Vesten, drepe sivile, spre frykt og usikkerhet og gjennom det får våre liberale demokratier til å rakne.

Dette var helt andre toner enn «dette må vi venne oss til».

I stedet har Jakobsen en befriende no-bullshit-stil:

Fortsatt er det en motvilje mot å erkjenne dette hos mange. Man lager fjollete sammenligninger mellom terror og faren for å bli drept i trafikken. Som om det har noe som helst med hverandre å gjøre. Etter tre år med flere terroraksjoner, enkelte av dem fullstendig ydmykende for politi og sikkerhetstjenester, der gjerningsmenn er på frifot i flere døgn etter angrepene og det viser seg at de sto på lister over farlige ekstremister, men allikevel kunne operere fritt, så lurer man på hvorfor høyrepopulisme og autoritære strømninger er på fremmarsj. Det er naivt og nesten sjokkerende uopplyst.

Og så: Dette kan ikke fortsette:

En politisk elite som ikke klarer å beskytte borgerne sine mot terrorangrep på åpen gate, den vil miste sin legitimitet hos befolkningen. Trygghet for staten og for livene slik de leves i frie liberale demokratier er et absolutt krav til de som styrer oss. De elitene som ikke tar denne jobben på alvor vil falle.

Det er sterke ord til å komme fra en wishy-washy VG-journalist.

Her heter det ikke «dette tåler vi». Vi tåler det ikke. Det gnager i stykket tilliten i samfunnet.

Det må vi snart ta inn over oss og gjøre noe med. Virkemidlene må tilpasses truslenes omfang og karakter. Og vi må forstå at friheten noen ganger koster.

Det ville vært interessant om Jakobsen hadde våget å være konkret. Hva slags virkemidler? Frankrike har minst 9.000 på den såkalte S-liste over farlige personer. Politiet klarer ikke å følge dem opp. De makter det ikke. Hva med å internere dem? De er mennesker med en ideologi som har erklært Vesten krig. Hvorfor ikke?

Mest lest

Den franske tragedie