Lørdag 9. mai 2026 er det 50 år siden radikaleren, rabulisten og samfunnsrefseren Jens Bjørneboe tok sitt eget liv. Bjørneboe var en av samtidens viktigste og sterkeste stemmer for frihet og nedbygging av statsmakt og reduksjon mot sentralisert makt. Han kalte seg både anarkist og sosialist, men mente friheten for individet var den mest grunnleggende verdien for oss alle.

Den vestlige verden blir stadig mindre opptatt av individets frihet, og mer preget av stormakter, statsmakt og offentlige overgrep, mens den offentlige arenaen fylles opp av desinformasjon, konspirasjonsteorier, massehysteri, formynderi, korrupsjon, hykleri, gruppetenkning, sensur og forfølgelse. Derfor er Bjørneboes stemme kanskje viktigere enn noen gang.

Forestilling som hyller Bjørneboe

Lørdag 9. mai markeres Bjørneboe med forestillingen «Du og Jeg og Bjørneboe» på konsertstedet «Røverstaden» i Oslo, rett under Konserthuset. Initiativtagere er forfatter- og musiker-radarparet Tomas Drefvelin og Erik Holien, sammen med forfatter Einar Andreas Lund. Nå inviterer de medier og kulturjournalister til nok en gang å rette oppmerksomheten mot etterkrigshistoriens viktigste norske forfatter. De skriver i sin pressemelding:

– Jens Bjørneboe ble bredt omfavnet i sin samtid, fra rebelske anarkistmiljøer til det borgerlige åndsliv. Hvem vil lytte i dag? Vi mener at Jens Bjørneboe stadig er aktuell og kontroversiell.

I forestillingen «Du og Jeg og Bjørneboe» kombineres utvalgte tekster av Bjørneboe med sanger av artistene sammen med et knippe av Norges beste musikere og stemningsskapere: Bendik Bergestig (gitar), Even Finsrud (trommer), Baard Slagsvold (piano), Roger Williamsen (bass), Kari Iveland (kor) og Ida Lind (kor).

En plaget kunstner og nådeløs samfunnskritiker

Jens Bjørneboe levde nesten som en parodi på en kunstnersjel, og hans alkoholproblemer og psykiske problemer var velkjent i samtiden. Samtidig var han krystallklar og kompromissløs som i dette intervjuet. Slik jeg ser det, hadde Bjørneboe klare paralleller til Henrik Ibsens nådeløse samfunnskritikk: Begge brøt seg inn i samfunnets bedøvende moralisme og konsensus med intellektuell sjokkterapi.

Bjørneboe var en svært produktiv forfatter med over 20-30 utgivelser, inkludert romaner, skuespill, diktsamlinger og essay. Mest kjent er «Bestialitetens historie», romanen «Jonas» og den beryktede romanen «Uten en tråd» fra 1966, som ble forbudt og inndratt i Norge etter en rettssak i 1967. Boken ble dømt for å være «utuktig»etter straffeloven, og forbudet ble opprettholdt av Høyesterett. Dette regnes som den siste boken som ble formelt forbudt i Norge.

Nå skal Bjørneboe atter få sin rettmessige oppmerksomhet i Kultur-Norge.