Selv på vår viktigste og fineste dag klarer ikke mediene å ta en pause fra sin nådeløse woke-aktivisme.

Det er vår kjære nasjonaldag, men likevel må woke-aktivismen i norske medier fortsette. De klarer rett og slett ikke å ta fri én eneste dag, selv ikke på den datoen vi nordmenn setter aller høyest.

Eller det pleide vi vel, men en leserundersøkelse publisert av VG i dag viser at bare 36 % mener at 17. mai er Norges fineste dag, mens 48 % sier at de feirer den, men tar det ganske rolig. Hele 16 % synes det er bare kjas og mas.

Grunnlaget er et utvalg på bare rundt 1200 respondenter, en typisk offisiell undersøkelse, men det er likevel bekymringsverdig at bare 36 % av befolkningen virker ekte begeistret for 17. mai.

Kan det skyldes tiår med propaganda fra media, skole og offentlige institusjoner? Man skal visst ikke vise stolthet over sitt eget land, for nasjonalisme er farlig. Er du en av dem som vil bevare det gamle Norge, blir du raskt stemplet som en trussel mot demokratiet og våre nye landsmenn. Det er oss mot dem.

Jeg mistenker at dette er en stor del av forklaringen. Og når vi ser på dekningen av 17. mai, er det tydelig at propagandaen må fortsette, selv på nasjonaldagen. NRK, Aftenposten og VG gir mer enn nok av eksempler. Det ville blitt for mye av det gode hvis vi skulle gått igjennom de belærende bidragene til enda flere medier enn disse.

Har du ikke sans for humor?

NRK er kjent for sitt episke årlige TV-program «Festen etter fasten», som feirer den islamske høytiden eid al-fitr. Det er en vakker og grundig hvitvasket fremstilling av en høytid som springer ut av en ideologi som ikke har noe med Norge å gjøre.

Å lage komediesketsjer som driver ap med en høytid med det uheldige navnet «al-fitter» ville selvsagt være fullstendig utenfor alle grenser. Men når det gjelder vår kjære 17. mai og Eidsvolls-mennene, finnes det ingen sperrer for hvordan de kan fremstilles.

På selve nasjonaldagen la de ut en videosnutt fra «Humoretaten» på forsiden. Den skal visst forestille hvordan Grunnloven ble underskrevet på Eidsvoll 17. mai 1814.

Det er en nedlatende fremstilling av våre forfedre som signerte et av de viktigste dokumentene vi har, og for øvrig var ingen av dem svarte. Det var heller ingen kvinner blant dem.

Skjermbilder fra NRK Humoretaten.

Men det er jo bare humor, vil de si. Har du ingen humoristisk sans? Jo, det har jeg. Harald Heide Steen jr. og Fleksnes-type humor. De er ikke bare gått bort, med dem forsvant også humoren vi alle var så glad i.

Dette er typisk woke-tull fra statskanalen vår, som ikke viser den minste respekt for vår historie og våre tradisjoner.

Kampen mot hatprat på 17. mai

Så har vi Aftenposten. Det er vanskelig å avgjøre hvem som tar toppen av kransekaka i aktivisme på 17. mai, men avisens lederartikkel i dag er en sterk kandidat.

Overskriften lyder «Kampen mot hatprat på 17. mai». Dette er en tåredryppende appell fra redaksjonen. Simen Velle nevnes i forbifarten, men det er Gaute Skjervø som får være ansiktet utad for et politisk klima der hatprat mot politikere og andre har økt.

– AUF-leder Gaute Skjervø må gå med voldsalarm. Det er et nederlag for Norge. Aftenposten. 

På bildet ser Gaute Skjervø  ut som en helt vanlig mann, men han virker tynget av bekymringer fordi han mottar trusler og må gå med personlig alarm. Hadde jeg ikke kjent ham, ville medfølelsen min ha meldt seg umiddelbart, og jeg ville tenkt: «Stakkars fyr».

Aftenposten avslutter lederen med følgende budskap:

En ung politiker reiser nå rundt i Norge med personlig alarm fordi truslene mot ham anses som farlige. Dette er uutholdelig og står i sterk kontrast til ånden i nasjonalforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Alle som ytrer seg om dette, bidrar på en viktig måte til å verne om frihet og demokrati.

God 17. mai!

Mange i kommentarfeltet støtter Aftenpostens leder. – Hatet i samfunnet øker i takt med Fremskrittspartiet, skriver Marielle. Man får sterk mistanke om at akkurat denne typen reaksjoner er det redaksjonen håper på.

Men ikke alle er like begeistret. Øyvind skriver: – Da burde virkelig Ap og AUF slutte med hatpratet sitt mot Israel de 365 andre dagene i året! Og Ove føler seg truet av islamister, gatekriminalitet og politikere som ødelegger Norge, et land der nordmenns identitet blir visket ut av venstresiden.

Integrering er kjærlighet for Norge

Den neste på listen er VG, der kommentator Hans Petter Sjøli får framføre sitt budskap på 17. mai. Det er her leserundersøkelsen nevnt ovenfor ble publisert.

Overskriften og bildet virker uskyldig nok og høres ut som en hyllest til dagen og til fremtidens nordmenn: – Barna bygger landet. Jo da, 17. mai er en unik måte å feire nasjonen på.

– De små er den viktigste byggesteinen i det vi kaller nasjonen. Nasjonen Norge, skriver Sjøli. Så sant, tenker vi og nikker i enighet. Men så går det nedover derfra.

Sjøli er nemlig ikke blant de ivrigste 17. mai-entusiastene, forteller han. Og det skinner igjennom i hele kommentaren, som er en ren forelesning om ytre høyre-krefter i Europa, rasisme, og at det å være norsk i vår tid, handler ikke om hvor foreldrene dine er født.

Sjøli avslutter kommentaren med å fortelle oss at Norge ikke alltid har vært slik det er i dag. Landet vårt var lenge et nådeløst klassesamfunn der den lille mann måtte gå med lua i hånden og skrape for stormenn og kapitalister. Et land der kvinner var underordnet mannen og ikke hadde stemmerett. Homofili ble lovlig for menn så sent som i 1972.

Han ser åpenbart ikke det Norge som vi ser: et nådeløst klassesamfunn der den lille mann må gå med lua i hånden og skrape for en ny elite som styrer landet. Heller ikke ser han at hans multikulturelle drøm er i ferd med å føre oss rett tilbake til de gamle tidene, denne gangen på grunn av islam. Et samfunn der kvinner er underordnet mannen, homoseksualitet er forbudt og sharia-lovgivning står imot alt Eidsvolls-mennene erklærte 17. mai 1814.

Om bare Norge var fullt av innvandrere som Jesus Rodriguez i kommentarfeltet, så ville vi ikke hatt noe å bekymre oss for. Jeg lar ham avslutte teksten som en hyllest til vårt land:

Jeg elsker Norge, jeg har norsk pass, norsk kone, mine barn er født her. Er jeg norsk? Nei, det mener jeg ikke. Jeg kommer alltid til å være cubaner, ikke fordi jeg bærer noe stolthet av det, men fordi jeg ble født og oppvokst der.

Jeg legger merke til at mange nordmenn nesten skammer seg over å være norske, at de er redde for å vise sin stolthet av frykt for å bli stemplet som nasjonalister. Jeg liker ikke å se at kvinner fra afrikansk opprinnelse som er født i Norge forandrer bunaden fordi de ikke føler seg komfortable i den. Jeg liker ikke at programledere i Norge ikke kan ha et kors rundt halsen fordi noen ringte NRK og klaget. Hvor lenge er det til noen klager på korset i det norske flagget?

Integrering er kjærlighet for Norge.

Lenge leve Norge.

Takk, Jesus Rodriguez, for at det finnes mennesker som deg i vårt land. Det er synd at våre ledere og media ikke gir rom for stemmer som din.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her!