John Martin Johansen 
Mens de fleste nordmenn er i lystig humør og synes det å feire Norges nasjonaldag, er en viktig ting, er stemningen annerledes i Dagsavisen.
Politisk redaktør i Dagsavisen, Lars West Johnsen, tok seg en runde i redaksjonen for å sette opp en liste med ting de ansatte elsker og hater med denne tradisjonsrike dagen, skriver han i en kommentar i avisen.
«Den ene siden i brøken ble overraskende liten. Skal vi tro mine kollegaer, er det en dag nesten å forakte», skriver Johnsen.
Det første Dagsavisens politiske redaktør gjør, er å gjøre narr av andre nasjoners nasjonaldag, for så å si: «Men vi, vi feirer med barn, is, pølser i våre sære, små lomper, og pyttsmå flagg på en bjørkepinne».
Deretter mener han folk flest ikke vet hvorfor vi feirer nasjonaldagen, og legger til seg selv.
«Si «Eidsvoll-mennene» til en norsk tenåring og du vil bli møtt med et rungende hæ? Hva jeg sjøl lærte om Eidsvoll på skolen kan jeg ikke huske. Men jeg tror ikke det var stort».
Så siterer han «venstresidens store tenker» Magnus Marsdal, som skrev følgende i Klassekampen:
«Det var ikke folkestyret som ble lovfestet på Eidsvoll i 1814, men en opphøyd elites politiske diktatur … Eier- og embetsmannseliten elsket tanken på demokratisk frihet for seg selv. De avskydde den radikale ideen om at samme frihet skal tilkjennes tjenestefolk, arbeidsfolk og husmannsfolk – for ikke å snakke om kvinnfolk».
Så er Johnsen kommet til Dagsavisens liste over nasjonaldagens tomler opp og ned.
Ap-styrte Norge: Fattige nordmenn må låne bunad til nasjonaldagen
Først ut er nasjonalisme.
«Nasjonalismen som dagen åpenbart er proppfull av, slår begge veier. Den snille, inkluderende nasjonalismen med barnetog, mangfold og fellesskap under ett flagg, er bra. Men hvis man bikker litt på hodet og ser det an i en litt annen vinkel, kan det også se ut som om vi dytter disse uskyldige barna foran oss og dyrker Norge som det fagreste og mest plettfrie, prektige på jord. Som ikke er så bra. Dette er altså både hyggelig og skummelt på én gang».
Så er det bunader.
«Når en eller annen bondestakk fra 1700-tallet er blitt regel og ikke eksotisk unntak, kjenner noen av oss på det».
Deretter er det kongehuset.
«Det er kongehusets store dag. Dagen da de rojale få viser sin relevans og får hyllesten fra sitt folk. Vi republikanere vrir oss litt i blådressen. Vi liker det ikke 16. mai og ikke 18. mai. Vi er glad i kongen, men vi tror da ikke på nedarvede rettigheter».
Korps.
«Korps! Janitsjar og hornmusikk? Juryen er ute. Vi elsker korps, men liker svært dårlig taktfast marsj. Særlig skolekorps som er for samstemte og skarpe i buksepressen, kan vi stå over».
Avslutningen er like sur og oversyret med sure oppgulp som den er beskrivende for sosialister, globalister og i woke-inspirerte naivister:
«Et siste tilskudd til lista over ting vi ikke liker, i tillegg til de åpenbare: litt for fulle damer i bunad eller stiletthæler, og brautende, drita karer, og ravende russ, og selvsagt laks, eggerøre og pavlova, er at det ikke er lov å være sur. Skal man være sur, bør man helst holde seg innendørs. For på 17. mai skal du pinadø være blid og fornøyd, for dette er gøy. Inn med geipen, det er jo Norges bursdag!»
Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.
Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!
Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag.
