Nå er det igjen den årvisse forestillingen før nasjonaldagen: Skal vi tillate utenlandske flagg i barnetoget?

Noen mener det er «inkluderende» at barn går med tyrkiske, pakistanske, somaliske eller palestinske flagg side om side med det norske. Andre mener at Norges nasjonaldag bør feires med det norske flagget – akkurat som man alltid har gjort.

Dette burde være en selvfølge. Likevel har vi havnet i en situasjon der det å ønske kun norske flagg i 17. mai-toget, regnes som kontroversielt – ja, nesten ekstremt. Tenk litt over dette. Den dagen vi feirer Norges grunnlov, selvstendighet og frihet, skal vi altså diskutere om det er greit at barnetoget ser ut som en miniatyrutgave av FN!

Noen mener det er vakkert. Andre ser det som et symptom på en nasjon som sakte men sikkert har mistet taket på sin egen identitet. Argumentet for utenlandske flagg er alltid det samme: «Barna skal få feire sin bakgrunn», men 17. mai er ikke «min bakgrunnsdag». Det er Norges dag. Det er dagen da vi feirer det som binder oss sammen som folk – ikke det som skiller oss.

Når vi åpner for alle mulige flagg, forvandler vi nasjonaldagen til en flerkulturell happening der det norske flagget blir ett blant mange. Da har vi egentlig gitt opp tanken om en felles nasjonal identitet. De som insisterer på retten til utenlandske flagg i barnetoget, viser samtidig hvor lite de egentlig forstår, eller bryr seg om, hva 17. mai egentlig handler om. Det handler ikke om å feire at «alle er like mye norske». Det handler om å feire Norge. Punktum.

Norsk bunad om noen få år? Foto: Martin Sylvest/Scanpix Ritzau / NTB

At denne debatten oppstår hvert eneste år, er i seg selv et tegn på hvor langt vi har kommet. For bare noen tiår siden hadde spørsmålet vært absurd. I dag er det kontroversielt å si at Norges nasjonaldag bør markeres med det norske flagget. Vi har fått en situasjon der det å ville bevare noe så grunnleggende som nasjonalfølelsen i barnetoget, må forsvares. Mens de som vil gjøre 17. mai til en internasjonal flaggparade, hvor regnbueflagg og palestina-flagg svinges side om side, lider den delen av befolkningen som fortsatt føler seg stolte over å være norske.

Dette er ikke inkludering, det er oppløsning.

Norge har lov til å ha en nasjonaldag der det norske flagget er nasjonens hovedfokus. Det burde ikke være nødvendig å si det høyt, men slik har det blitt.

Man kan saktens undre seg over når bunader og dresser også skal byttes ut med lærbukser med superlangbein-åpning bak og heldekkende nikab i barnetogene oppover Karl Johan.

Det er vel snart på tide å ta Norge og det som er vårt tilbake igjen.