Kommentar

Bilde: Fra Slottsplassen etter at toget er over. Fotografering på 17. mai er «følsomt» selv om det er en offentlig sak.

Mennesker kommuniserer med hverandre i det offentlige rom, hver eneste dag. Intet regime klarer å hindre mennesker i å erfare hverandre.

På 17. mai gjør vi spesielle erfaringer, fordi det er en spesiell dag. Det er Norge og nordmenns dag. Noen mener at vi ikke har fortjent det eller har rett til det. De er i mindretall.

Men de kan fungere som døråpnere for de som mener at dagen bør forvandles til en FN-dag. Det er allerede mange FN-flagg i toget. Norsk politisk elite har ikke fått med seg at ordet FN ikke lenger har noen god klang. Det står for korrupsjon, nepotisme og antivestlig politikk. FN er dominert av de samme land og krefter som i stigende grad gjør seg gjeldende i vårt land.

De som roper høyest om at det må bli lov med alle typer flagg i toget, går egentlig inn for avnasjonalisering, ikke bare av 17. mai, men av Norge.

De forsøker å gi oss dårlig samvittighet fordi det er en dag i året hvor nordmenn feirer sin frihet og husker historien.

Vår egen elite har avskaffet vår egen rett til historien. Det mangler en overgripende fortelling om det moderne Norge.

I det moderne Norge skal ikke minaretene være høyere enn kirkespir. I det moderne Norge skal det være forbudt med hijab i barneskolen og på lærere.

I stedet ser vi at det blir stadig flere hijaber i barnetoget og på de voksne som går i tog. Det er også de seksjonene hvor det går færrest barn. Hvorfor?

I år var det ikke til å unngå å legge merke til de store forskjellene i oppslutning: I skolene hvor norskfødte barn dominerer, var det lange rekker med barn og unge. Fra skoler hvor vi vet det går hundrevis av barn, var det nesten ingen. Det er ennå tabu å snakke om hvorfor, selv om alle «vet».

Foreldrene til disse barna gir blaffen i den norske nasjonaldagen. Mange av dem står for verdier som ikke anerkjenner de verdiene det moderne Norge bygger på.

De avviser det norske. Det får de lov til fordi politikere fra Raymond Johansen til storingspresident Tone Wilhelmsen Trøen mener det ikke er noen forskjell på bunader med og uten hijab. «Dummest» er Raymond når han sier at det ikke er noen forskjell på «oss» og «dem», og at de som sier noe sånt er stygge. Alle kan se at det er et stort og økende skille mellom «oss» og «dem», og Raymond tør ikke innrømme det.

Man merker det i omgangen mellom mennesker når det blir så tett som på 17. mai. Kvinner med utenlandsk opprinnelse iført moderne klær vekker ingen reaksjoner. Men kvinner som kommer i heldekkende svart og med barnevogn og to unger på slep, gjør. Instinktivt vet folk: Dette er ikke norske verdier. Hvis det blir for mye av dette er ikke Norge lenger Norge.

Disse motsetningene vil bare øke, for de er helt reelle: Hijab kan ikke integreres i 17. mai.

Når får vi den første 17. mai-talen som tør å forsvare det moderne Norge, hvor det er kontinuitet mellom det vi var og det vi ønsker å være?

Hvem vil tilhøre en nasjon som skammer seg over seg selv?

Er det denne tomheten som gjør at det begynner å bli altfor mye drikking på 17. mai?

 
 

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.