Emir sjeik Mishal Al-Ahmad Al-Jaber Al-Sabah har lovet å «levere Kuwait tilbake til sitt opprinnelige folk, rent og fritt for urenheter».
Mellom 50.000 og 200.000 mennesker har mistet sitt kuwaitiske statsborgerskap siden september 2024 – altså de siste 16–17 månedene. Kuwaitiske myndigheter hevder det er nødvendig for å bekjempe bedrageri i nasjonalitetsregisteret.
Et Kuwait fritt for urenheter
Sjeik Mishal (85) overtok som emir i desember 2023, efter sin halvbror Sheikh Nawafs død. I mai 2024 suspenderte han parlamentet og flere artikler i grunnloven, blant dem de som regulerer statsborgerskap. Dette åpnet for nye lover som ga mulighet til å revurdere og tilbakekalle statsborgerskap uten rettergang eller appellmuligheter.
Kampanjen, som blir omtalt som «Clean Kuwait, Free of Impurities», startet i september 2024 og har røtter i gamle bekymringer for «falske naturaliseringer» av statsløse beduiner og innvandrere.
At least 50,000 people, and as many as 200,000, have lost their Kuwaiti citizenship in just 16 months during an ongoing crackdown.
The denaturalisations in the Gulf state began in September 2024 after the Emir of Kuwait, Sheikh Mishal Al-Ahmad Al-Jaber Al-Sabah, who came to… pic.twitter.com/UqTXAC8gDb
— Visegrád 24 (@visegrad24) February 2, 2026
Kuwait har en befolkning på rundt 4,9 millioner, hvorav en tredjedel er kuwaitiske statsborgere. De øvrige er hovedsakelig gjestearbeidere. Statsborgerskap gir tilgang til velferdsgoder som gratis helsevesen, utdannelse og subsidierte boliger, noe som gjør temaet politisk ladet.
I en tale under ramadan i mars 2025 understreket emiren behovet for nasjonale reformer. Han lovet å «overlevere Kuwait til sitt opprinnelige folk, rent og fritt for urenheter som har klamret seg fast».
Retorikken ble tolket som starten på en hard linje mot ulovlig innvandring, korrupsjon og doble statsborgerskap. Talen kom efter lovendringer som tillot inndragning av statsborgerskap for «moralsk fordervelse», «trusler mot statens sikkerhet» og kritikk av emiren.
Mellom 50.000 og 200.000 rammet
Myndighetene sluttet å offentliggjøre totale tall på revokeringer av statsborgerskap i september 2025. Tallene under bygger på estimater fra uavhengige kilder.
Minst 50.000 personer er fratatt statsborgerskapet siden september 2024. Estimatene når opp til 200.000 når familiemedlemmer inkluderes. Blant disse er mer enn 26.000 kvinner som har fått innvilget statsborgerskap gjennom ekteskap.
Mange innehavere av dobbelt statsborgerskap, noe Kuwait forbyr, er fratatt sin kuwaitiske nasjonalitet.
Politiske kritikere og prominente figurer som ambassadører, fotballspillere, leger og opposisjonelle som har kritisert regimet, er fratatt statsborgerskapet.
De berørte mister umiddelbart tilgangen til bankkontoer, pensjoner og velferdstjenester – og mange ender opp som statsløse.
Emir Sjeik Mishals kampanje er generelt støttet av «opprinnelige» kuwaitere, men den undergraver Kuwaits renommé som en relativt liberal gulfstat. Politikken kritiseres for å være vilkårlig, i strid med menneskerettighetene og internasjonale konvensjoner mot statsløshet.
Kuwait har ikke signert FNs menneskerettighetserklæring (Universal Declaration of Human Rights, UDHR), men refererer ofte til UDHR som grunnlag for sin menneskerettighetspolitikk.
Kuwait har signert og ratifisert Kairo-erklæringen (Cairo Declaration on Human Rights in Islam, CDHRI), vedtatt i 1990 av medlemslandene i Organisation of Islamic Cooperation.
De to erklæringene overlapper delvis, men mens UDHR er uten referanser til religion, baserer CDHRI alle rettigheter på islamsk sharia og erklærer at «The Islamic Shari’ah is the only source of reference for the explanation or clarification of any of the articles of this Declaration».
Kritikere av CDHRI mener den begrenser religionsfriheten (ingen rett til å konvertere fra islam), ytringsfriheten (ingen kritikk av islam), kvinners rettigheter (basert på kjønnsroller i sharia) og strafferett (tillater amputasjon og steining under sharia) – samt at den forbyr frafall fra islam (apostasi).


