Europeisk kultur har på godt og ondt vært en av de mest transformative kreftene i menneskehetens historie. Fra antikkens filosofi og kristen humanisme til opplysningstidens tro på fornuft og frihet, har Europa gitt verden ideer og institusjoner som har formet sivilisasjonen.

Videnskap, teknologi, demokrati, rettsstat og menneskerettigheter – alt dette springer ut av europeisk sannhetssøken, kritisk tenkning og individualistiske kontra kollektivistiske ideer.

En velsignelse for menneskeheten

Uten å romantisere fortiden kan man si at europeisk kultur har vært en velsignelse for menneskeheten: Ikke fordi den er feilfri, men fordi den har gitt mennesket redskaper til å bygge en bedre fremtid – til å søke sannhet, frihet og rettferdighet.

• Den videnskapelige revolusjon, opplysningstiden og industrialiseringen, kom i et Europa med kristen-rasjonell naturforståelse. Det la grunnlaget for moderne medisin, naturvidenskap og teknologi som har forbedret livene til milliarder.
• Ideene om menneskerettigheter, rettsstat, individuell frihet og demokrati springer ut av den greske, romerske og jødiske – og senere opplysningstidens – arv.
• Europeisk kultur har gitt verden Shakespeare, Beethoven, Michelangelo, Bach, Dostojevskij, Einstein, Hamsun og Munch – og tusen andre.
• Europeisk kultur har gitt oss universitetet som idé, boktrykkekunsten, den videnskapelige metode, politiske systemer som dyrker fri tanke og pluralisme.

Den vestlige, koloniale arvesynden

Det er blitt et slags dogme at Vesten står i gjeld til det globale syd – en moralsk og historisk gjeld som betales tilbake gjennom bistand, klimafinansiering og erstatning for overgrep i kolonitiden.

Kolonitiden tok slutt for mer enn et halvt århundre siden. Tidligere kolonier har hatt mer enn to generasjoner på å bygge sine egne samfunn med massiv hjelp fra de landene som en gang dominerte dem.

Økonomisk er Vesten en netto giver til resten av verden. EUs medlemsland står alene for rundt halvparten av all global utviklingsbistand. USA er verdens største enkeltbidragsyder, europeiske land som Norge, Sverige og Danmark gir mer enn 0,7 prosent av BNP til u-hjelp. I tillegg kommer humanitær hjelp, vaksineprogrammer, utdannelsesfond, investeringer i infrastruktur etc.

Vi skylder intet; snarere tvert imot

I boken «Weg met Ons! De mythe van de westerse erfzonde» (Vekk med oss! Myten om den vestlige arvesynden) gjør den nederlandske fysikeren, videnskapsjournalisten og forfatteren Arnout Jaspers en «forsiktig og ufullstendig» økonomisk beregning av Vestens kommende bidrag til det globale syd fra idag og frem til 2050. Han kommer frem til et minstebeløp på 87 billioner euro – 1.025.000.000.000.000 NOK.

Ifølge Jaspers skylder Vesten det globale syd intet; snarere tvert imot:

– Vesten gir mer til resten av verden enn den tar. Dette har vært sant i minst et århundre. Vesten blir bokstavelig talt belastet med regningen for nesten alt som er og har vært galt med verden: Klimaendringer, forurensning, kriger, flyktningstrømmer, fattigdom. Men den andre siden av medaljen blir aldri fremhevet: Takket være vestlig kultur er verden blitt et mye bedre sted for nesten alle.

Vesten fortsetter å gi

Det globale syd har de siste tiårene sendt enorme mengder studenter til vestlige universiteter hvor de er blitt innviet i kunnskapen som gjør vestlig kultur så vellykket. Over tid har nesten ti millioner studenter forlatt Kina og India alene til fordel for universiteter i Europa og USA – og vendt tilbake som leger, ingeniører, fysikere, kjemikere, biologer, matematikere, geologer og efterhvert professorer ved egne universiteter – noe som gir en solid multiplikatoreffekt. Konklusjonen er også her, at vestlig kunnskap gjør verden rikere og bedre.

IT-sektoren kunne for eksempel ikke oppstått uten de briljante ideene til en håndfull vestlige fysikere på 1920-tallet – Albert Einstein, Niels Bohr, Erwin Schrödinger, Werner Heisenberg med flere.

Skulle vi ventet på at det oppsto en videnskapelig revolusjon og forskningstradisjon i Kina eller India, kunne det tatt hundreår før de samme oppdagelsene ble gjort.

«Arvesynden» – en politisk mytologi

Bak det moralske imperativ om «historisk gjeld» kan det også skimtes et politisk motiv: Å svekke Vestens moralske selvtillit. Den evige selvanklagen gjør oss lettere å manipulere – og redd for å forsvare våre egne verdier.

Kolonitidens brutalitet var ikke et europeisk fenomen. Det var en epoke der makt, erobring og urett var universelle fenomener. Å redusere den globale historie til et moralsk regnskap der alt ondt kommer fra Vesten, er en historieløs politisk mytologi.

Den som evner å se lenger enn til historiske utskeielser som slaveri og kolonialisme, vil se hvilken velsignelse vestlig kultur har vært – og er – for menneskeheten.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag! Kjøp e-boken her.