Sakset/Fra hofta

Janne Haaland Matlary. Foto: Universitetet i Oslo.

«Det virker som viktigheten av ens demokratiske borgerplikt er helt glemt, og at ingen tenker på at de fleste av verdens stater trenger sine unge og talentfulle borgere som er de eneste som kan skape bærekraftige demokratier hjemme», skriver Janne Haaland Matlary i Dagens Næringsliv.

Utsagnet oppsummerer deler av en debatt som har pågått i DNs spalter noe tid, og som tok utgangspunkt i Matlarys 14 punkter om migrasjonens uetiske sider DN 19.09.18 (bak mur). Hovedtrekkene i disse punktene er:

  • Migrasjonseksperten Paul Collier mener det er uetisk når borgere forlater sitt eget land i stedet for å bli og bygge det selv – politisk, økonomisk og moralsk – såfremt de kan. Det er kun egne borgere som kan ta hovedansvaret med å skape gode stater – det er ikke Europas oppgave å «redde verden» eller være klodens «NAV». Vesten gjør allerede mer enn alle andre land med hensyn til bistand. Som Collier også har påpekt er det uetisk at de som klarer å ta seg til Europa er de som har penger til det. De fattigste og svakeste har ingen mulighet, de blir igjen, og forverrer landets situasjon ytterligere.

  • Det er uetisk at man belaster andre lands velferdsstater ved å migrere ulovlig til dem. Av dette følger at fremmede heller ikke kan forlange fulle rettigheter på lik linje med et lands egne innbyggere som har betalt skatt og bygget sitt eget land i generasjoner. Effektiv pengebruk er et viktig prinsipp i all forvaltning og derfor er det uetisk å bruke europeernes skattepenger der de gir minst effekt, som er i Europa, i stedet for til hjelp i nærområder.

  • Det er uetisk om andre land ikke tar tilbake sine egne borgere som har stukket av for å migrere når de skal returneres. Opprinnelseslandene skal heller ikke kunne kreve returpenger eller nekte å ta sine egne borgere tilbake. Dette er dessverre en utbredt praksis i dag.

  • Det er uetisk hvis ens egen regjering ikke setter egne borgeres sikkerhet først. Primært har politikere ansvar for egen nasjon, deretter for andre i den grad det er realistisk og mulig. Man skal ikke tilpasse mandatet gitt av velgerne etter eget forgodtbefinnende. Illegal grensekryssing er et kjempeproblem som må elimineres i en tid der terrorisme er en økende fare. Svært mange er kommet inn i Norge uten ID, for siden sporløst å forsvinne. Vi vet altså ikke hvem som er i landet i dag, og det samme gjelder andre land i Europa. For å få bukt med kyniske menneskesmuglere må Europa fjerne incentivene til å komme ved å innføre reell grensekontroll.

  • Det er uetisk å ignorere velgerne og å sette nedverdigende merkelapper på dem som populister eller deplorables. Dette er en antidemokratisk ryggmargsrefleks som dessverre altfor lett løses ut hos venstresiden (som dermed ikke ser sin egen autoritære verdensanskuelse).

  • Det er uetisk å skifte ut befolkningen slik at den endrer karakter og kultur over kort tid ved at den nasjonale majoriteten blir en minoritet. Nasjonens barn fremmedgjøres for sin egen kultur og språk, og den norske kulturen forvitrer. Man trenger en Leitkultur om man skal beholde et nasjonalt fellesskap og høy grad av gjensidig tillit i en befolkning. Man blir ikke kulturelt norsk av å ha norsk pass.

  • Det er uetisk ikke å legge faktabasert analyse til grunn for handling. Synsing og følerier («godhetstyranniet») tipper fort over i uansvarlighet om man er urealistisk. Ikke minst gjelder dette NGO’er som har egeninteresser i å holde en både legal og illegal migrasjonsstrøm vedlike. De fremstår mer etiske enn folk flest, uten at de er det. Kanskje heller tvert i mot, i mange tilfeller.

Haaland er tydelig på å skille mellom migrant og flyktning:

Flyktninger er de som må forlate sitt land for å redde livet. Det er selvsagt etisk å gjøre dette, noe annet ville være absurd. Men plikten vi har overfor flyktninger innebærer ikke statsborgerskap i våre land. En ekte flyktning vil logisk sett hjem hvis mulig, man har jo flyktet fordi man måtte, ikke emigrert fordi man ville.

Haaland skriver videre at man bør angripe ideen om at illegal migrasjon er en slags «menneskerettighet» og at stater er «slemme» når de stenger sine grenser for illegale migranter.

Når et begrep som borgerplikt nærmest er fraværende i debatten om innvandring, er dette sterkt bekymringsverdig i en verden der staters fundamentale forbedringer kun kan skje innenfra.

 
 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Kjøp Christopher Caldwells «Revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» fra Document Forlag her.