Kommentar

Oslo Militære Samfunds (OMS) lokaler i Myntgata 3 i Oslo – bygget i 1876, arkitekt: Wilhelm von Hanno. Foto: Mahlum / Wikimedia Commons.

Oslo militære samfund (OMS) er for mange mest kjent som et sted for arrangementer. Fredag var det for eksempel en presentasjon av rapporten om Forsvarets operative mangler i OMS.

Men foreningens lokaler har også medlemsmøter med foredragsholdere, og kan i så måte regnes som Norges viktigste talerstol for sikkerhets- og forsvarspolitikk. Riktignok legger OMS ut tekst eller podcast fra foredragene ut på sin hjemmeside, men siden mediene i hovedsak har sluttet å rapportere herfra, blir innsikten som foredragsholderne deler fra talerstolen, i begrenset grad spredt ut over de spesielt interesserte.

I rapporten fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) er en av retningene som trekkes frem, å øke samarbeidet med allierte – men med hvilke allierte, det var utenfor mandatet.

Janne Haaland Matlary. Foto: Universitetet i Oslo.

Imidlertid er dette allerede forsket på, og resultater av forskningen ble presentert mandag den 28. januar 2019 av professor Janne Haaland Matlary ved foredraget: Nasjoner og forsvar – strategisk evne i Europa?

Idet foredraget går rett inn på dagens sikkerhetspolitiske utfordringer, vil det her bli gitt en kort omtale, slik at den interesserte kan sette av ca. 50 minutter til podcasten.

Hovedpunkter
Fremføringen er på krystallklar sørlandsk og uten militære faguttrykk. Idet foredraget handler om strategi, er dette uttrykket forklart på en lettfattelig måte. Strategi er enkelt sagt interaksjon med en fiende eller motstander.

Foredragsholderens forskning er på trykk i to bøker, hvor hovedvekten i foredraget var på casene i den ene av disse. De casene som var tatt frem, var russisk revisjonisme av gjeldende verdensordning, migrasjon og terrorisme, samt hvilke av stormaktene som er i stand til å håndtere utfordringene strategisk.

De som var vurdert, var de tre ledende stormaktene Frankrike, Storbritannia og Tyskland. Polen er på vei opp, men var ikke med i vurderingen. Håndtering av utfordringene dreier seg om evne til å hevde egen suverenitet og ha en strategisk militær kultur. Det siste innebærer å ha klart formulerte interesser samt evne til å lede, ta risiko og tåle tap.

Studiene avdekket at av de tre stormaktene var det bare Frankrike og Storbritannia som var i stand til dette. Videre at noen få mindre land som Danmark og Norge også hadde en strategisk kultur. Frankrike har sine primære interesser i sør, og er ledende nasjon i Nord-Afrika og i land som Mali. Storbritannia leder i nord blant annet gjennom Joint Expeditionary Force – JEF.

Naturlig nok vil mindre nasjoner måtte samarbeide med de store for å få til noe. Vi er tilbake til en realpolitisk tid hvor nasjonene hevder nasjonal suverenitet, og hvor nasjoner søker å finne sammen ut fra et delt risikobilde. Norge arbeider tett på Storbritannia og USA i nord, og har også innledet et samarbeid med Frankrike sør for Sahara ut fra migrasjons- og terrortrussel.

Hva så med Tyskland, den tredje ledende stormakten?

De har penger og industrikapasitet, men de har ingen strategisk militær kultur, og det kreves store politiske omveltninger for å få til en slik kultur. Som eksempel ble nevnt at tyske falne fra kampene i Afghanistan ble likestilt med personer som omkommer i bilulykker. Det som ikke ble nevnt, men som er omtalt på Document, er at Tyskland heller ikke har noen militær kapasitet av betydning.

Soldater i det tyske forsvaret deltar i en øvelse under en «mediedag» i Münster den 28. september 2018. Foto: Fabian Bimmer / Reuters / Scanpix.

Beslutningsprosessen for å bruke militærmakt er styrt av Bundestag – det tyske parlamentet. Det er et handicap i en tid hvor innsetting må besluttes raskt. Tyskland var heller ikke i stand til å håndtere migrasjonsstrømmen i 2015, og overlot grensevernet til Tyrkia og Libya. Erklæringen om etableringen av en EU-armé i Aachen ble gitt karakteren stryk.

Dagens risikobilde ble beskrevet med ordene de-stabilisering – migrasjon – terror, hvor de to siste er knyttet tett sammen.

Det gjelder å avskrekke revisjonisten Russland, potensielle migranter og bekjempe terrorister. For å avskrekke revisjonisten Russland er det nødvendig å kunne rykke ut raskt med en kampvillig styrke. Det vil Tyskland ikke klare både på grunn av manglende strategisk militær kultur og omstendelige beslutningsprosesser.

Konklusjon
Professor Janne Haaland Matlary trakk den logiske konsekvensen av forskningen, og sa at Norge må trekke seg ut av det tysk-nederlandske korpset og søke nærmere samarbeid med britiske styrker. Tyskland har ingen egen evne til å handle strategisk, og Norge kan bli utfordret i nord. Det er da naturlig å søke sammen med Storbritannia, som har en slik evne.

Her må legges til at det er beordret norske offiserer på fast basis til staben, og at Telemark bataljon – TMbn er tilknyttet den tyske brigaden om korpset settes på krigsfot. TMbn er som kjent også en bataljon tilhørende Brigade Nord, men var under høstens øvelse i Sør-Norge en del av den tyske brigaden.

Konklusjonen blir neppe godt mottatt i Høyres Hus i Oslo – om noen av Høyres politikere lyttet innpå…

Eventuelle mistolkninger av budskapet står for forfatters regning.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.