Sakset/Fra hofta

Soldat fra Telemark Bataljon i øvingsfeltet ved Rena Leir. Foto: Forsvarets mediesenter/Erik Drabløs. commons.wikimedia.org

En sikkerhets- og forsvarspolitisk kommentar til Granvolden 2019 – Regjeringens plattform.

I stort dekker kommentaren pkt 15 Forsvar og pkt 16 Utenriks og utvikling med 100 gode ønsker:

  • Forsvaret tilgodesees med 23 prioriterte områder
  • Utvikling har 24 prioriterte områder
  • Utenriks har 25 prioriterte områder
  • Europa (inngår i pkt 16) har 11 prioriterte områder
  • Sikkerhetspolitikk (inngår i pkt 16) har 12 prioriterte områder
  • Nordmenn i utlandet (inngår i pkt 16) har 5 prioriterte områder.

Hvis en med å prioritere mener å velge ut og binde ressurser for gjennomføring, så er det kun et hovedområde som er prioritert – Utvikling, øvrige områder er gode ønsker. Utvikling er programfestet med 1% av BNP, mens forsvar er omtalt i uforpliktende vendinger som «beveger seg ytterligere i retning av toprosentmålet». Når hvert av hovedpunktene har så mange prioriterte områder, så prioriterer man ikke. Det går naturlig nok ikke å kommentere alle punktene, slik at det her gjøres det et utvalg innen sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Sikkerhetspolitikk

Punkt 15 Forsvar begynner beroligende med at:

  • «Statens viktigste oppgave er å sørge for innbyggernes trygghet og sikkerhet.»

Hvis man skulle tatt dette på alvor ville man sett strategisk på pkt 15 og 16. Forsvar, diplomati og utvikling er virkemidler for å sikre Norge i en urolig verden. Granvolden-plattformen er å redde verden med alle gode tiltak og bekrefter til fulle de innsigelser mot norsk internasjonal politikk som Terje Tvedt har fremført. F.eks er migrasjon nevnt tre ganger i pt 15 og 16, uten at det er mulig å se at Norge har en selvstendig migrasjonspolitikk. Og migrasjon er i høyeste grad en sikkerhetsutfordring.

Mer problematisk blir det når erklæringen legger opp til et forsvar på basis av :

  • «Stortingsforlikene om Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) og Landmaktproposisjonen sett i sammenheng danner grunnlaget for forsvarspolitikken» (fra pkt 15).

Dette samtidig som man fremhever endringen at det sikkerhetspolitiske bilde og at situasjonen er blitt mer uforutsigbar. Dette går ikke i hop idet LPT og Landmaktsproposisjonen er utformet på et annet og mer stabilt sikkerhetspolitisk grunnlag. Dagens sikkerhetspolitiske situasjon har Regjeringen begrenset innflytelse på, slik at det naturlige håndgrepet her ville vært å øke forsvarsevnen. I stedet gjør man det motsatte, man reduserer stridsevnen i nord og bidrar derved selv til å øke labiliteten i Nordområdet. Dette blir ikke bedre ved at man reduserer den beroligende effekten av norsk tilstedeværelse ved å tillate amerikansk deployering til Troms. Det øker muligens avskrekkingen, men bidrar også til økt labilitet.

Nordområdet hevdes å være et prioritert område i dokumentet, med det blir et tomt uttrykk når stridsevnen reduseres.

Den retningen det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid i EU nå tar, med forslag om en egen EU-hær, går i retning av en direkte konkurranse med NATO. Regjeringen har tenkt å klare et samarbeid med EU samtidig med at NATO-forpliktelsene ivaretas, hvilket kan bli en utfordring. Det å ri på to hester for en liten nasjon er risikabelt, man kan falle mellom hestene og bli trampet på.

Forsvaret

En av regjeringens målsetning er:

  • «Regjeringen vil prioritere operativt forsvar, kampkraft og utholdenhet i alle forsvarsgrenene» (fra pkt 15).

Her skjer det motsatte som nevnt over. Reduksjon av stridsevnen skjer på flere måter. Det ene er fjerning av hærens helikopter fra Bardufoss, en lar hærens stridsvogner foreldes i kampkraft og en fjerner verkstedene fra hæren. I tillegg tar man utstyr fra eksisterende avdelinger for å bygge opp en bataljon i Finnmark. Ved å forplikte en bataljon til NATO, ender brigaden opp med en stridende bataljon, og en som mobiliseres etter hvert med mindre utrustning enn i dag. I praksis kan en si at ambisjonen om å føre avgjørende landstrid i Nord-Norge er oppgitt. Hvorfor regjeringen påstår at dette er en styrking av Hæren og Heimevernet i nord er vanskelig å forstå.

Hvilken krise eller terrorsituasjon i Sør-Norge som kan bli så omfattende at spesialstyrkene trenger flere helikopter enn det de allerede har, er ikke gjort rede for. Internasjonal terror skal for øvrig bekjempes med politiske og økonomiske virkemiddel iht dokumentet.

Istedenfor å få på plass etterslepet av ammunisjon – deler, fremskaffe nytt utstyr til avdelingen i Finnmark, og sikret at personellet forblir i Forsvaret, har man gitt en gavepakke til entreprenørene for å utvide flyplassen på Evenes, når man har Andenes noen mil unna. Dette til tross for at Evenes ble nedlagt som flybase på grunn av dårlig flyoperativitet blant annet. Det siste problemområdet som er fremkommet ved Evenes er gode operasjonsforhold for fremmede nasjoners spesialstyrker, med derpå følgende dårligere sikring av norsk og allierte fly. Hvis Evenes representerer kvaliteten på planleggingskvaliteten i Forsvaret, så har alle operasjonene utenlands hatt en eroderende effekt. Men en kan heller ikke se bort fra at politisk ønsketenkning også er medvirkende.

Flyttingen fra Andenes og den forestående flytting fra Bardufoss fører til at personell søker seg bort. Dette var også kjent fra flyttingen fra Bodø til Ørlandet. Men erfaringslæring er tydeligvis noe man har sluttet med.

Det siste punktet som kan nevnes her er at grunnet flyavstand fra hovedbasen for jagerflyene på Ørlandet til det antatte hovedstridsområdet over Finnmark og Troms er det behov for egne tankfly. Til tross for at NATO har bedt Norge anskaffe disse, så holder Regjeringen igjen, det er ingen politisk vilje til å bevilge de pengene. Den NATO poolen av tankfly Norge er med i er avhengig av andre nasjoner, og en sikkerhetssituasjon i Nordområdet kan være bilateral, hvilket kan hindre flyvning.

Totalt sett så fortsetter avviklingen av forsvarsevne iht Granvolden 2019, og det er derav ikke å bli forundret over at enkelte forsvarsskribenter stiller spørsmål om Regjeringen har gitt opp å forsvare Nord-Norge. Granvolden 2019 blir således en liste over gode ønsker.

Kilder til forsvarsinformasjon: aldrimer.no og nord-norsk regionpresse.